Wednesday february 2nd

Kick Off!

Kick-off meeting for Thaidene Nene expedition 2017! Roy Kvamme, Jan M Akre, Carl Petter Christiansen, Harald Sollund and Peter Engelschiøn joined for kick-off at Peters recidense last Saturday. On the agenda.....planning the expedition to Canada in 2017.

Originally we planned to return to Sandy Lake, but as thoughts on new trip has evolved, we have moved us a few mil and ended up visiting Eileen watercourse. We are east of the Great Slave Lake!

Most of the participants have t...heir experience from the area being a part of The Ingstad Creek Expedition, and The Sandy Lake Expedition. They ended up finding Helge Ingstads "Tundra camp" from 1929-1930.

Thaidene Nene expedition has no such goal, however we will enjoy beautiful nature, wild animals and the hunt for the big Lake Trout.....visit Thaidene Nene....the land of the ancestors!! But we will not leave Helge Ingstad for good. There is a huge esker on Eileen Lake. Helge spent a couple of nights on that esker together with the dene-people. Wi will of course also stay a couple of nights at the same esker, enjoy the nature and remember Helge and Antoine.

After leaving Eileen Lake we will leave the river and paddle into a unnamed lake. Hopefully thats an even more remote place than Eileen River....we hope to find paradise on earth!

Now, tasks are distributed and planning is about to start

Tuesday July 14th

Report from Lynx Lake!

(By Peter Engelschiøn)


 We've got a live report from Lynx Lake. They are both fine! There is a lot of wind in the area and right now they are moving their camp to another place.

During the day they put together the Pakcanoe and tried to paddle a little. They had to give it up because of the wind. Both are doing well, and overwhelmed by the beauty of the area. Those who have been there knows the feeling they have got right now just by beeing there. For Eva everything is new and definitely extremely exciting. For Bjørn Martin, i guess just feel how good it is to be back. If they are Lucky, they might hear the wolf's wistful howling tonight.

Tuesday July 14th

Lynx Lake!

(By Peter Engelschiøn)

Bjørn Martin and Eva's Upper Thelon Expedition has reached the starting point of Lynx Lake. The plane went straight  from Yellowknife, Great Slave Lake and onto the tundra.

They passed Snowdrift River between the Eileen River junction and Siltaza Lake. Further to Tent Lake, Eileen Lake and then approaching Lynx Lake. On their way they passed large forest areas before reaching the tundra "The Barrens" where they landed on Lynx Lake. They are now not far from where Lynx Lake flows into the Thelon River. Here they will probably spend this day, and maybe another before the paddle onto Thelon River.

 

What do they experience?
It's always exciting to come to a new place. The east side of Lynx Lake is picturesque and characterized by large eskers (moraines of sand). As we can see from their GPS they are now exploring the area, and it is quite likely they will find bear and wolf tracks along the beach. We know that a bear has ravaged a camp nearby last year, so they are probably quite cautious.


Security
The expedition has both shotgun, bear spray and tripwire. You can never be too careful when you are in bear country. In addition, they “Food – Camp” is located at the beach and “sleep-camp” a few hundred meters inside. Here they do not take along food and beverages.
Around the tent they have both tripwire and a ribbon with bells.

Fishing
Lynx Lake houses Lake Trout, Pike, Whitefish and grayling. They are all as huge as you can dream about. There is a chance Bjørn Martin already has been out with the rod, and maybe they got a good meal of fish already.

 

Sunday July 12th

Bjørn Martin and Eva's Upper Thelon Expedition in Yellowknife.


 The couple finally arrived Yellovknife after a stay- over in Edmonton. They report:
Back after 5 years together with Eva this time. We got an unexpected overnight in Edmenton due to delayed flight from London, but it has not any practical consequences since we got another plane to Yk this morning morning. We arrived Yk in a warm and sunny weather 9:30 (local) today. The Seals and the polar bears is still at arrivals, a nice m...eeting! All the equipment was in place six parcels large and small. We have been Overlander sport and sourced rental equipment consisting of food-barrel with harnesses + DryTec food and various equipment. After that shopping completed at Canadian tire and Wallmart. Now we sit at the Wildcat Café and enjoying life with beer and Bison Burger in the afternoon (outdoor sevice moved down front since the last time I was here) in the atmosphere that exists only on Wildcat. We are exited about beeing here, and to move on into the Wild. Eva & BM

Friday July 10th

Bjørn Martin and Eva's Upper Thelon Expedition!

In this very moment husband and wife is on its way to Canada. They are seeking new adventures on the tundra.

Eva Engelschiøn Akre and Bjørn Martin Akre is from Norway and Eidsvoll. They have a lotof experience travelingin the wilderness, bothinNorwayandin other countries.Last yearthey ran inflatables on the coast ofSvalbard, andnowthey set coursetowardCanada.BjørnMartinhas been inCanadaandthis area before. Thenhe participated inIngstadCreekExpedition.Now he haschosen totakehis wife with him. The journey goesviaYellowknifeand to theThelonRiver. There they willpaddlefromLynxlaketo DoubleBarrelLake. .we might get som small reports from them on their way down the river, and i will try to write some reports.

Thelon River!

Thelon River headwaters is located at Whitefish Lake southeast of Great Slave Lake. Covering an area of approximately 26,000 sq. miles, the Thelon Wildlife Sanctuary, straddling the boundary of the Northwest Territories and Nunavut in Canada's mainland Arctic, is the largest and most remote wildlife refuge on the North America continent -  and possibly the world.  As there is little surrounding development in this region, the unusual forest oasis located far out on the tundra truly represents one of the last great, unaltered ecosystems on our planet.  For those few fortunate enough to have ever visited this extreme remote region, the experience is like stepping back to a time when grizzly, wolves and musk-ox ruled the earth

Saturday February 7th 2015

Who is going where in 2015

People are now planning Next years expeditions, studying maps, and eqiopment. Many exiting expeditions to the tundra also this year.

(Written by Peter Engelschiøn)

It is always exiting to do next years planning. In my opinion thats a big part of the experience.  First out is Bjørn Martin Akre to approach Lynx Lake With his wife Eva. Bjørn Martin is known from Ingstad Creek Expedition 2010.  Bjørn Martin is going to explore the first 100 km of Thelon River, Fishing, watching animals and take it slow.

Next to og is Ivar Ivesdal with friends. They have not decided where to go, but does consider Sandy Lake, Norwegian Lake among other places. We do look forward to follow them!

The most experienced  Espen Paulsen is to guide some friends for three weeks somewhere in the NWT, not decided where.  Espen is planning a huge expedition southeast of Great Slave Lake in 2016.

Finally - but thats not a expedition as such - Tundra Tom is going back to Lynx Lake to fix his lodge there. A bear did visit the place and has to be cleaned up. His trip will take place in the spring. 

Saturday, January 17th 2015

Pelsjegerlivs "White Mountain"

      Written by: Peter Engelschiøn
         
      
Helge Ingstad returningfrom hiswinter quarterreferreda navigationpoint;      "White Mountain"  Where is it?

Canada barrens is big, very big. Christian has tried to find the place through mapstudy, but the tundra is flat, and you'll find nowhere projecting"200 meters" over the tundra. Peter has made several inquiries to People in Lutselke with "where the heck White Mountain can be", but no luck.But then one day Peter came over the following sentence:

"They call it Quartz lake Because there is a Whole mountain of solid rock. It looks like snow from a distance. It is porousand there is no minerals at all in there"

The mountainis located along the old route to the Thelon and fits superbly as a navigational point for Helge enroute down to Pikes Portage.

White Mountain is found!

Wednesday October 8th 2014

New book!

The book we've all been waiting for finally arrived. The unknown adventurer - Hjalmar Dales life is finally documented. Randulf Valle spent 9 years figuring out this mythical man's life. Hjalmar Dale was Helges teacher, and they lived toget...her at Moose Lake Helges second year in the Canadian wilderness. The book also has a lot of interesting material about Helge Ingstad and his years east of Great Slave Lake, and the book "Pelsjegerliv" (The land of the feast and famine)
https://www.cappelendamm.no/_faktab%C3%B8ker/natur-og-fritid/hjalmar-dale---den-glemte-eventyrer-randulf-valle-9788202420307

 

8 November 2014

Ny Expedisjon.

Ny expedisjon er under oppseiling - "Expedition Nordlandet - Thaidene Nene!"  - tentativt 2017. Vi har innhentet tillatelse til bruk av "Thaidene Nene", også på Facebook. Mer informasjon kommer.

Vi fant Helge Ingstads vinterkvarter!

"Jeg blir veldig entusiastisk og oppglødd når jeg hører det selv. Å stå på slike gamle, historiske gjengrodde stier, er som å kjenne historien på kroppen. Minnene etter Ingstad og betydningen han har hatt for senere generasjoner blir forsterket ved et funn som dette, og det er utrolig morsomt. Det må ha vært fryktelig vanskelig å finne campen, jeg vil tro det var som å finne nåla i høystakken omtrent, så jeg gleder meg til å høre hvordan de har gått fram
Stein P. Aasheim om funnet av Helge Ingstads vintercamp til Romerikets blad

"Dette er veldig morsomt og en stor begivenhet. Jeg ønsker å gratulere dem alle sammen, og er imponert over at de endelig har klart det, sier Eirik Sandberg Ingstad, barnebarnet til selveste Helge Ingstad, da han får se bildene og leserbrevene som viser at romerikingene har funnet bestefarens legendariske camp.

Han er ikke i tvil om at det er nettopp vinterkvarteret han ser.

– Tundraen er jo enorm, så det er utrolig at de faktisk har klart å finne håndfaste bevis, sier Sandberg Ingstad."

Romerikets blad


Sandy Lake Expedition 2013 er gjennomført med hell. Formålet med turen - foruten å være en fantastisk guttetur - var å finne stedet Helge Ingstad oppholdt seg på det siste året han var på tundraen øst for den store slavesjø. Helge overvintret alene på tundraen i ett telt.  Leiren lå langt inne på tundraen, men allikevel sentralt plassert i forhold til jaktterreng og i passe distanse fra Pierre Lockhart, Gus - og Phil Daoust sine enemerker.  På denne siden kan du lese om den ommfattende planleggingen av de to turene til Canada som hadde som formål å finne campen, samt tilgrenset stoff.  Om du planlegger å reise til området, eller ønsker et foredrag kan du bare ta kontakt. En reise til dette området er den ultimate villmarksopplevelse, med bjørn, moskus, ulv, jerv, elg, ørn og mye annet!

Været på Sandy Lake akkurat nå: http://www.yr.no/place/Canada/Northwest_Territories/Sandy_Lake~6140827/

 

Søndag 27 Juli

Det brenner!
Hele østenden av Store Slavesjø har brent i løpet av sommeren.  Denefolkets årlige samling ved gamle Fort Reliance er avlyst, og det ligger en sky av sot og aske over hele området.

Snowdrift River er også berørt.  Områdene ovenfor og nedenfor Ingstad Creek står også i brann.  To av våre campsiter fra vår tur i 2014, samt en av sitene fra 2010 ligger nå i aske.  Også Eileen Lake/River er utsatt for brann.  Se oversikt: http://activefiremaps.fs.fed.us/data/activefiremaps/ntx2014207_1500.jpg

Lørdag 22 mars 2014

Erling er i mediene igjen!
Det mest fantastiske ved turen, i tillegg til at vi fant overvintringsplassen som Ingstad skriver om i boka "Pelsjegerliv bland Nord-Canadas indianere", var møtet med ulvene. Å sitte ved leirbålet der skog går over i tundra og høre ulvehylene borte i åsen, der vi også kunne se dem i den lyse sommernatta, var magisk.

Slik innledes intervjuet med Erling Sagneskar i fedrelandsvennen 15, mars 2014. Over hele syv sider i Fedrelandsvennens "god helg" magasin forteller Erling om turen til Canada.

Vanskelig å finne.
Erling forteller videre: " Vi begynnte å ane at vi var i området der Helge Ingstads vinterleir måtte ha vært. Ett sted tydet steinformasjoner og skogholt i en dalbunn på at her var det. eg var nesten sikker, men et par av kameratene var sterkt tvilende. Til slutt var jeg enig, og vi var nesten i ferd med å gi opp.  Men noen timer senere, ikke langt unna, var funnet av stedet Ingstad beskriver et faktum!

Fedrelandsvennen publiserer store bilder av funnstedet, Helges kano, ovn, beinrester, patron og øvrige bilder som beviser at vi fant Ingstads vinterleir som beskrevet i boken.

I dagboken 16. august skriver Erling Sagneskar: " Jeg tok feil!! Ordentlig feil! vi fant dalgropa utpå ettermiddagen. Ved vannet ville vi se på som en siste sjanse lå dalen, stedet og myten: Ingstads overvintringplass"

I vannkanten lå restene etter en gammel kano. Først trodde vi at den ville tilhørt en eller annen omstreifende indianer. Men så kom vi til at Ingstad sannsynligvis hadde tenkt å bli til våren og padle hjem. i følge boka ble han imidlertid plutselig rastløs og tok hundespannet hjem mens isen og snøen ennå var farbar.  Kanoen er lik i utforming som den som finnes på Helges egne bilder, og muligheten er stor for at dette er den samme kanoen.

Torsdag 3 oktober

Erling intervjues i Valle Radio!
Valldølen Erling Sagneskar er en bereist mann. Han har oppholdt seg to måneder i Setesdal aushei, gått over Grønland og nå sist på den Canadiske tundraen på leting etter Helge Ingstads "Tundracamp" Hør hans beretning her:

https://itunes.apple.com/no/podcast/valle-radio-2013.09.11-ein/id341794355?i=168832355&l=nb&mt=2 

 

Fredag 30 august 2013

Vi fant Helges Tundracamp!
Det er en stund siden vi kom hjem og mange har sikkert savnet oppdateringer på denne nyhetssiden. Sandy Lake ekspedisjonen var  - som flere sikkert allerede vet - vellykket på alle måter.

Deltagerne
Sandy Lake ekspedisjonen som bestod av Roy Kvamme, Christian Sverdrup Engelschiøn, Peter Sverdrup Engelschiøn, Harald Sollund, Erling Sagneskar, Åge Svinøy, Thomas Pedersen og Jan M Akre fant Helge Ingstads vinterkvarter beskrevet i siste delen av Pelsjegerliv.

Funnet
Funnet er et resultat av et godt teamarbeid mellom alle deltagerene. Letingen er fundamentert på 5 års grundige studier av beskrivelser i Pelsjegerliv, samtaler med kjentfolk, diverse bøker som beskriver livet ved østenden av Store Slavesjø, og pelsjegerlivet der.  Videre har vi studert kart over området, sammenholdt med billedmaterialet og Pelsjegerliv.  På denne måten har vi samlet og studert materialet fra Helge Ingstad og hans familie med annet materialet og dannet oss et bilde av relevant leteområde.

Vi vil nå samle vårt materiale og lage en grundig beskrivelse som med tiden vil publiseres på en egen nettside som vil bestå som en dokumentasjon for prosjektet, og forhåpentligvis til glede for andre villmarksintresserte . Dette kommer vi tilbake til senere.

Allerede nå har vi imidlertid en bønn til de som måtte ønske å oppsøke stedet;  La stedet forbli som det er, ikke etterlat søppel og sørg for minst mulig slitasje på stedet.  Som de fleste vet, så fant Stein P. Aasheim, Vegard Ulvang og Eirik S Ingstad hytta ved Elgsjøen for en del år tilbake.  Dette stedet har mistet sin mystikk og sjarm gjennom stor slitasje og forsøpling av nordmenn.  Dette håper vi ikke vil skje med Helges Tundracamp.

Turen
Vi vil komme tilbake med en nærmere beskrivelse av turen ved en senere anledning. Men av høydepunkter vil vi kort nevne; Vi fant tidligere omtalte Gus Daoust Toll - Shack på østenden av Sandy Lake. Vi fant Phil Daoust Line - Shack i Snowdrift River. Vi møtte en flokk av etterkommere etter ulvene som drev på i området rundt Helges Tundracamp, det var kun 3 km fra Tundracampen.  Vi møtte moskus, jerv, ørn og bjørn.  Vi fikk lake trout på 7.5 kg, gjedde på 10 kg samt masse harr. Foruten harren fikk vi aldri fisk på under 1 kg, her var alle fisk store og fete!  Vi hadde Aurora Borealis nesten hver kveld, og en natur en villmarksmann bare kan drømme om.

Hjemme
For alle var det godt å komme hjem til famile og venner, men suget etter Canadas villmark kommer fort tilbake!

Mandag 15 Juli

Yellowkife!

Vi har endelig kommet til Yellowknife.  Turen fra Oslo lordag morgen har gatt smertefritt, men det er en lang og utmattende reise.  Vi er imidlertid alle ved godt mot og stemningen er topp.

Reisen
A reise fra familie og barn er alltid tungt, men na star 6 uker med uforglemmelige opplevelser for doren.  Lordag morgen gikk turen fra Oslo. Vi fikk sjekket inn all bagasje og vapen helt frem til Calgary, og ventetiden i London gikk greier enn fryktet. Vel fremme i Calgary var all bagasjen i behold og vi sjekket hurtig inn pa hotel Delta Airport, som er tilknyttet flyplassen.  Hotellet var flott, med god service og store og fine rom.  Etter litt hvile gikk turen inn til sentrum der et stort Cowboykarneval ventet.  Vi spiste og drakk godt for turen gikk tilbake til hotellet, og var i seng kl 09.00 lokal tid.  I og med at vi har snudd dognet vaknet vi imidlertid allerede kl 04.00, og praten gikk litt for livlig for Christian, som har et godt sovehjerte.

Sondag morgen gjorde vi litt smahandling av adaptere for ladeutstyr, Erling og Peter kjopte noen ganske flotte pelsjegerluer.  Deretter sjekket vi inn bagasje og vapen og floy videre til Yellowknife. Der ventet leiebilen og vi kom raskt til Hotel Explorer.  Etter innsjekk kjorte vi en rekognoseringstur til butikker, og fant ut at vi far tak i det vi trenger pa en grei mate. 

Garsdagen ble avsluttet med moskus og rodvin pa hotellet og vi var i seng kl 23.00.

Storhandel
I dag er det tid for storhandel.  Forst gar turen til Summit Air for a ordne med bushflyet.  Deretter stryker vi til Overlander for a hente ut kanoer og annet utstyr, som vi tar ned til floatbase for kontroll av Erling og Roy. Thomas og Jan M star for mathandel, og Christian og Peter tar seg av ovrig handel.   Sa langt har vi kontroll!

Wildcat
I kveld er planen a besoke legendariske Wildcat Cafe, og den siste store festen, og i morgen baerer det los!

Sondag 14 Juli

Calgary

 
Turen er i gang og vi har kommet oss smertefritt til calgary. Der vi overnatter før siste bit til Yellowknife. Alt er med og Canada er proffe vedrørene håndtering av våpen på flyplassen. En tur i byen før vi tok tidlig kveld

Mandag 8 Juli 2013

Innspurt i forberedelser!
(Peter Engelschiøn)

Forrige uke hadde vi de siste forberedelsesmøter, og med besøk av Romerikes blad.  Nå er pakking og forberedelser opp til den enkelte frem til avreise.

Når man skal være på tundraen i 35 dager uten mulighet til å reise på butikken å kjøpe sukker og myggremedier,  ja da blir man meget skjerpet i pakkingen. 
Gruppen hadde sin siste forberedelsessamlig i forrige uke. Lister ble gjennomgått, delt ut og restrerende aksjonspunkter identifisert.  Det ser ut til at vi er i rute. I tillegg hadde vi en morsom fotoseanse med RB. Her ble gruppen fotografert med profilbilder, fellesbilder, kokkebilder og til slutt noen bilder av Christian ifm. en egen artikkel om turtips.

Strøm
Romerikes blad har forsynt oss med pc og satelittkommunikasjonsutstyr for å kunne sende tekst og bilder fra tundraen.  Utfordringen med dette er strøm, og vi har etter mye om og men klart å fremskaffe nok paneler og batterier til å kunne forsyne oss med nødvendig strøm.

Sekkene
Sekker for innsjekking kan ikke veie mer enn 23 kg. Pt har Christian, Roy, Thomas og forfatteren klart dette. Vi må imidlertid ha en ekstra bag for å få plass til alt.  Da ble det 800 kr ekstra - rart hvordan alt drar på.  For den leser som lurer på hvor mye vi kan ta med oss på flyet så er det følgende. Sjekk inn sekk 23 kg.  (ekstrasekk 100 Euro, utover dette....DYRT). Våpenkasser koster også og går som en kolli, mener det er ca. kr. 500,-.  Ombord kan du ha en liten koffert - 10 kg.  (23x40x55) og pc sekken din, som kan veie 8 kg. Alt i alt ca. 40 kg så det skulle rekke.

Da begynner vi å nærme oss Lørdag 13. juli kl 07.50
.

Søndag 23.Juni. 2013

Dekket av Romerikes Blad!
(Tekst Peter Engelschiøn/Christian Engelschiøn Foto: Christian Engelschiøn)
Det drar seg til mot tur og planleggingen er i rute.  Nå har også avisene fått interesse for letingen etter Helge Ingstads "tundracamp" og Romerikes blad har valgt å følge oss undervegs.

Allerede 18. juni kom den første artikkelen i Romerikes Blad. slik det ser ut skal denne følges opp med en ny artikkel i bladet før eller ved avreise. Alternativt kommer den inn i avisens nettutgave.

Elektronikken skal følge oss
Planen er at Romerikes Blad skal følge oss til Canada og ut på tundraen for å lete etter plassen der Helge Ingstad oppholdt seg alene på tundraen det siste året han levde pelsjegerlivet, og som han skrev om i boken Pelsjegerliv.  Romerikes Blad tenker å utstyre oss med utstyr som gjør at vi kan sende tekst og bilder fra ferden. Dette vil bearbeides og legges ut på bladets nettsider, slik at leserene kan følge vår ferd i den øde villmarken.
De er nå  i hektisk arbeide med å finne en robust løsning  Utfordringene her er mange. Det foreligger et vektkrav - vi kan ikke bære rundt digre remedier på svampvåt tundra og det foreligger et ladekrav: alle apparater må kunne lades instantly med 12V via typisk lightertenner fra solcellematte (vi bruker ikke batterier). 
Løsningen ser ut til å være en Explorer 300 satelittelefon fra Fleetcom koplet mot enten en iPad eller en mini-laptop. Sistnevnte er ennå... ikke helt på plass fordi vi ønsker å bruke en iPad pga vekt og størrelse, men ser ikke at en mini-laptop som en showstopper. Alle komponenter må kunne lades med 12V fra solcellemattene våre.
Vi vil kople opp mot den geostasjonære Inmarsat 4-F3 satelitten (elevasjon på mellom 18 ot 19 grader) og i realiteten ha full nettilgang.

Ekspertkommentator!
Vi og Romerikes Blad er så heldige at vi får med Bjørn Martin Akre som "ekspertkommentator" i avisens "live"-dekning av ekspedisjonen i Canada. Bjørn Martin var, som de fleste vet, med på vår forrige ekspedisjon - The Ingstad Creek Expedition 2010, men kan ikke være med denne gangen.

Ingen vet mer og hva som skjer når, hva vi føler og hva vi gjør enn nettopp Bjørn Martin. Han får overlevert alle våre dokumenter, kart og grunnlagsmateriale i løpet av de kommende dagene slik at han er forberedt på oppgaven!

Setesdølen
Erling Sangneskar fra Valle er en av våre mest erfarne deltagere. Han gikk over Grønland i fjor. Avisen Setesdølen har fattet interesse for ham , og vil gjøre en reportasje om ham og turen i disse dager.  Mye kan tyde på at Setesdølen i samarbeide med Romerikes blad også vil følge vår tur innover Helge Ingstads "Nordlandet"  




 

 

Onsdag 12. Juni 2013

Nå også som produkttestere!
(Tekst: Peter Engelschiøn/ Bilde. Northern Playground)
Sandy Lake Expedition v/Erling Sagneskard har sørget for at vi har vunnet en konkurranse og blitt produkttestere

Sandy Lake Expedition skal prøve ut produktet Ziplongs fra Northern Playground.  Det dreier seg om en longs som med glidelåser på sidene. Dette gjør ikke bare at du kan "lufte" på en bedre måte, men du kan også ta den av og på uten og måtte ta av alle andre ytterklær først.  Det kan være nyttig i mange situasjoner der ute i villmarken.  Les mer om Ziplongs på  http://www.northernplayground.no/nb/nyheter

Lørdag 25. mai 2013

Tull uten ull!
(Tekst: Peter Engelschiøn)
Alle som har vært ute en kald dag, eller en uværsdag vet at ull er fantastisk.  Men du visste kanskje ikke om at ull også har andre egenskaper enn å holde deg varm?

For den som skal ut på lang tur så er alltid hygienen en utfordring.  Det er begrenset hva du får med deg av rent tøy i sekken, og vannet er som regel veldig veldig kaldt.  Skal du ut på en ekstra lang tur tar det ikke lang tid før du lukter relativt vondt.  Men ull har også en fantastisk egenskap her.....i motsetning til de aller fleste andre plagg så lukter ikke ull vondt av svette og møkk på langtnær samme måte. Grunnen til det er at ull inneholder lanolin.   Det fantastiske er at lanolin bryter ned sopp og møkk.  En ulltrøye er med andre ord tildels selvrensende, og bør derfor brukes både for egen og andres skyld.

Lørdag 18 mai 2013

Fra Sandy Lake og ut på tundraen!
(Tekst: Peter Engelschiøn)
Vi har nå befunnet oss noen dager på vestenden av Sandy Lake, fått mye Lake Trout, og Harald og Åge har ankommet, vi er klare for letingen etter Helge Ingstads tundracamp!

Forrige gang vi lette etter Helges tundracamp startet vi vandringen fra et vann ca 20 km nedenfor utløpet av Sandy Lake, og gikk nordover.  Den gangen gikk vi "manngard" og dekket ca 60 kvadratkilometer.  Denne gangen går vi i samlet flokk og går en runde fra øst mot vest, dvs motsatt veg av Helges beskrivelse av når han sammen med sin indianervenn reiste rett østover og kom snart over Sandsjøen. Målet er å gå bort dit hvor vi endte opp forrige gang - som er rett vestover -  og studere det dalføret nærmere, samt gjøre ytterligere studier basert på det billedmaterialet vi har fra forrige tur.

Ruten er som beskrevet i denne artikkelens tilhørende bilde.  vi går den sørlige rute først. Vi vil der følge en stor esker. Vi tar oss god tid og tar kun a 5 km pr. dag regnet i luftlinje.  Det første spennende punktet vi kommer til er merket med severdighetstegn "cabin"  Dette er et dypt og facinerende dalsøkk  (Bjørneland). På dette stedet har Tundra Tom Faess funnet rester etter en gammel boplass i terrenget.  Det passer imidlertid ikke med Helges tundracamp da denne ligger dypt nede ved Snowdrifts nordre arm, og har masse skog rundt seg.  Uansett er det et vakkert sted, og spennende å finne ut av stedet hvor en eller annen trapper har hatt tilhold en kald vinter for mange år siden.

Fra dalføret går vi opp på tundraen nordvest og kun litt øst for ruten fra 2010 og setter kursen mot dalføret vi besøkte forrige gang.  Der skal vi studere flere skogholt som alle kan være Helges lille treklynge fra slutten av 20-tallet.  Vi oppholder oss i disse traktene et par dager, prøver ut fisket, slapper av og søker å sette oss i Helges situasjon.....dog med en litt annen tempratur.

Deretter setter vi kursen østover igjen, og følger nordlig rute.  Her er det også en god del spennende steder å finne ut av, og kanskje vi dumper opp i noe som definitivt var Helges tundracamp?

Vel tilbake til Sandsjøen tar vi et par dagers pause før vi setter utfor Snowdrift River.

Lørdag 27 Aoril 2013

Vi kommer til vestenden av Sandy Lake.
(Tekst Peter Engelschiøn)
Vi ankom østenden av Sandy Lake, besøkte Gus Daoust sin "toll shack", gikk en tur til Whitefish Lake, tilbake igjen og startet padlingen vestover Sandy Lake.

Vi har forhåpentligvis fått mye fisk hittil på turen, slik at vårt matforråd fremdeles er godt.  Vi har også allerede hatt mange flotte opplevelser. Mulighetene for å møte ulv er stor på Sandy Lake, og forhåpentligvis Caribou også.  Fjorten dager etter oss venter vi Åge og Harald.  Det betyr at vi må befinne oss på avtalt sted i østenden  30 Juli.

Vi har kalkulert å komme et par dager før dette til østenden. Christian skal lede an med å legge ut depoter på tundraen.  I tidsplanen er det også lagt inn et par dagers akklimatisering og fiske for de nyankomne.  Det blir nok noen gode dager når den siste pulje villmarkinger kommer med nytt fra sivilisasjonen....og kanskje de har med seg noe snadder i sekken?

Vi begynner å bli klare for 45 kilometers gange på tundraen...finner vi Helge Ingstads tundracamp......eller får vi bekreftet at vi fant den i 2010?
(forts. følger)

Søndag 21. april 2013

Turens del II, vi starter padlingen.
(Tekst: Peter Engelschiøn)
Vi har gjort unna turen til legendariske Whitefish Lake, og besøkt Gus Daoust sin bu på Sandy Lake, tiden er kommet for å legge ut på Sandy Lake.

Ole Christian Rønningen Mfl padlet gjennom Sandy Lake i 1999. I følge forfatteren er stedet "ubreskrivelig vakkert" og "et sted å vende tilbake til".  Deres rapporter forteller også at vannet byr på godt røyefiske  "Lake Trout".  For de som vi se bilder og lese om deres tur kan kjøpe "Tøffe turer med trøkk" Bind 3.

Vi starter i østenden av Sandy Lake, og har god tide siden Åge og Harald skal møte oss først etter 14 dager på vestenden av Sandy Lake.  Det tar cirka 9 timer å padle de to milene over Sandy, så vi har gode muligheter til å stande opp der vi vil og utforske fisket og landsiden, der det måtte passe.  Det første stedet vi ønsker å undersøke nærmere er Woe Creek.  Dette er en litt større elv/bekk som kommer fra Woe Lake.  Woe betyr stop, og det heter seg at dette var en hvileplass for de som kom over Pike Portage og skulle videre over til Thelon.  Det kunne derfor være morsomt å gå opp til stedet, og kanskje prøve fisket.

Etter Woe Creek tar vi turen videre mot vestenden, der skal vi tilbringe tiden med å vente på Åge og Harald, fiske, legge hovedcamp, og legge ut depoter for  den lange turen  fots ut på tundraen - vi skal oppsøke Helges jaktmarker.  (forts. følger)

Fredag 5 april 2013

Christian jobber hardt om dagen!
En av av turen er forberedelsene. Det er både spennende og morsomt å forberede seg på det som skal komme.  Og med gode forberedelser får man også mer utbytte av turen når den endelig er i gang.  Christian legger mye arbeide i slike forberedelser.

Christian har over lengere tid jobbet med å sette sammen kartene over området.  Han har lastet kartene fra nettet, limt sammen og kopiert.  Bakdelen med dette er at det er tidkrevende, fordelen er at det er MYE billigere enn å kjøpe kart fra Canada.  Etter å ha satt sammen kartene har Christian lagt opp ruten.

Sandy Lake til Whitefish Lake
Etter ankomsten til Sandy Lake kommer vi til å ta turen over vannskillet til mer kjente Whitefish Lake, som er kilden til enda mer kjente Thelon River. Thelon River renner ut i Hudson Bay og vi er dermed over i "eskimoland".  Ved østenden av Sandy Lake ligger Gus Daoust "Toll Shack". Lars Monsen skal visstnok ha besøkt denne - hvis han traff riktig, for bildet han har i boken sin er ikke av korrekt bu.  Vi skal forsøke å finne denne. Gus var som kjent en venn av Helge, men holdt på som Trapper i området helt frem til 1986.

På Whitefish Lake skal vi prøve oss på den svære Lake Trouten, samt ta en kikk på Tundra Toms nedlagte fiskecamp.  Ved Whitefish hadde også Pierre Lockhart sin jaktcamp, og som Helge sikkert besøkte når han tilbrakte vinteren alene på tundraen.  Bak Tundra Toms gamle fiskecamp ligger Indian Lake.  Her har det frem til annen verdenskrig vært en liten gruppe tømmerhytter som Villreineterene har hatt tilhold ved frem til annen verdenskrig.  Om vi får tid skal vi ta en kikk etter dette også.

Tilbake til Sandy Lake starter vi turen vestover sjøen.  Dette skal leseren få høre mer om i deste artikkel.  I mellomtiden kan du se på kartet under "Kart"

Søndag 17. mars 2013

Kun 4 mnd til avreise!
Det er snart påske. Vi nordmenn reiser til fjells for å kose oss med den siste sneen. Og er vi heldige så får vi kjenning med solvarmen også.  Men for 8 karer er det også starten på siste innspurt mot veien til Canada.

Christian har brukt de siste ukene på Spot. Spot har vi omtalt tidligere her. Nå har vi i tillegg gått til innkjøp av en Spot Connect  http://www.fleetcom.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=391  Den gjør det mulig og også oversende bilder og tekst fra  vår reise.  Til hjelp for dette har han utarbeidet en nettside som kan håndtere disse meldingene, samt at du via kart kan se hvor vi befinner oss.  Som på Ingstad Creek Expedition har vi med oss to av den "gamle " typen  Spot. Det skal derfor være mulig å følge oss nøye på tundraen, samt at sikkerheten er ivaretatt.  Se nærmere på www.hurdal.com

Roy jobber for tiden med sponsorer.  Han er i ferd med å søke en sponsing i en bank, for finansiering av radiosamband.  Radiosamband er nyttig når vi skal lete etter Helge Ingstads "tundracamp"   Sponsoren  - som er en bank - vi selvfølgelig få en av kanoene oppkaldt etter seg!  Vi venter spent på bankens svar, samt å teste ut radioene.

Overlander Sports har blitt glade i denne gjengen etter at vi har blitt en god kunde av dem.  Overlander på sin side stiller med god service.  På overlander forhåndsbestilles:
   1.  Bjønnesikre tønner med bæreseler
   2. Bjønnespray  (10 stk)
   3. Screentent - når myggen er som værst
   4. Tørrmat som Mountain Mouse og Backpackers P.

Nytt av året er at de også leier ut Ally kanoer, hvilket er en løsning vi har valgt å gå for, så Pakcanoes får bli igjen i Norge denne gangen.   Vi kommer tilbake med en bredere omtale av Overlander og leiemulighetene der i en senere artikkel.

Nå skal vi først nyte påsken med en god bok, og Pelsjegerliv er sikkert like aktuell i år som i fjor.  Det skal studeres og forskes på kart og tidsplan.  Etter påsken skal vi ha to planleggingsmøter og en testtur...så får det bære eller briste!!

God påske!!

Søndag 24 februat 2013


Følg oss i Canada!
Under "Følg oss (gps)" kan du følge Sandy Lake Expedition 2013 "live". Der har vi laget en applikasjon hvor du får tilgang til alle våre posisjonsdata både i tall og på GoogleMaps fra alle våre SPOTs ettersom de tikker inn. Christian arbeider fremdeles med siden-- så vær foreberedt på at vi kjører testdata innimellom!

Søndag 24 februar 2013

Stille før stormen!
Vi er midtvinters og Vi venter på at våren skal komme, forberededelsene er i en rolig fase, men snart starter de siste forberedelsene.

Christian jobber intenst med å sette sammen relevante kart. Han har gjort dette før, og resultatet blir som vanlig så bra at enhver villmarking ville bli grønn av misunnelse. Foruten et godt forberedt kart, med beskrivelser av hvike stryk vi kan vente oss, kan vi også vente oss et meget oversiktlig kart over det området vi skal søke etter Helge Ingstads tundracamp. 

Thomas "kokken" arbeider intenst med å sette sammen matliste. Han prøvelager også en del oppskrifter som vi allerede har fått smake på.  Det er helt på det rene at vi kommer til å få god mat også på denne turen. Denne gangen kan det imidlertid hende at vi ikke mister like mange kilo undervegs.  Vi skal imidlertid love å gjøre vårt beste.

Roy arbeider med radiosambandet, og vi kan forvente å få det beste av det beste av kommunikasjonsutstyr.

Peter har arbeidet seg ferdig med flybillettene, som beskrevet i tidligere artikkel.  Han jobber også med overnatting i Calgary, samt forhåndshandling hos Overlander sports i Yellowknife.  Vi har bestemt oss for å leie Allycanoer der, screentent, tønner mv.  Dette hjelper oss til å slippe å trekke med seg så mye bagasje på flyet frem og tilbake til Yellowknife.  I tillegg har Peter snakket med en rekke personer knyttet til området vi skal til for å få et bildet av hvordan det var der på Helges tid.  Dette kan gi nyttig informasjon i vår leting.

Utover våren vil vi ha flere forberedelsesmøter og vi vil holde leseren oppdatert om fremdriften, samt gi noen tips til de som tenker på tilsvarende turer.

Ha en fin vinter videre!

Lørdan. 9. februar 2013

Den lange veien til en flybillett.
Gutta har vært på tur før og bestilling av flybilletter burde være en grei sak, slik ble det imidlertid ikke.

Redaktøren skulle være ansvarlig for innkjøp av billetter med bistand fra Roy som kontrollør.  Ruten er klar; Oslo - London - Calgary  - Yellowkife og tilbake igjen.  Ett litt kompliserende element er det at 6 stykker reiser 13 Juli og 2 stk. 27 Juli. returen går samlet 23 August. Så langt er alt greit og vi går i gang med å bestille på Air Canada sine nettsider.

Første utfordring
Redaktøren har fått utvidet kreditt hos Mastercard for denne bestillingen.  Så lang alt greit.  Men bestillingen går ikke gjennom.  til tross for at siden sier at vi kan bestille for inntil 8 viser det seg at vi kun kan bestille for 4 ad. gangen.  Nytt forsøk.  Stans igjen, denne gangen på betalingssiden og vi får en kryptisk tilbakemelding som vi tror at betyr at betalingen ikke er akseptert, dvs at Air Canada ikke får trekke et slikt beløp.  Vi gjør et par forsøk til og må tilslutt ringe Air Canada.  Nummeret går til Danmark som forteller at det er feil nr på nettsiden. Vi må ringe til England.  Vi ringer til England.  Etter mye om og men får vi beskjed om at vi kan gjøre bestillingen hos ham.  Etter to timers samtale må også han fastslå at heller ikke han får gjennomført bestillingen.  " Det kan se ut som om SAS er i ferd med å foreta endringer i rutene sine"  (SaS flyr mellom London og Oslo)  Han skal undersøke nærmere og jeg skal ringe ham opp påfølgende kveld.

Utfordring nr 2.
For ordens skyld ringer jeg til Mastercard dagen etter for å få bekreftet min utvidede kreditt.  De kan fortelle at de fikk flere automatiske forespørsler kvelden i forvegen.  Tilsammen hadde de gitt Air Canada tillatelse til å trekke kortet for 150.000,-.  Og redaktøren hadde enda ikke bestillt biletter!!  Hvilket igjen betyr at dersom jeg gjør nye bestillinger - som avtalt med servicedesk - så risikerer jeg å bli avvist.  Dette kunne ikke Mastercard gjøre noe med, og det skulle vise seg at Air Canada heller ikke kan gjøre noe med det.  Den helautomatiserte verden!!

Utfordring nr 3 - ny telefonsamtale med servicedesk
Det viser seg at det er korrekt at SAS har gjort om rutetidene, og vi finner korrekt flight - som selvfølgelig medfører mer ventetid i London.  Vi må også konkludere med at vi må overnatte i Calgary på veg til Yellowknife fordi vi kommer før siste fly går til Yellowknife.  Yellowknife Airport tar ikke lenger imot kveldsfly og siste flyet går ca kl 13.  Det forteller vel alt om hvilket remote sted vi skal til!

Gleden er at bilettene er på plass, spenningen er....går betalingen igjennom, eller har redaktøren søkt å belaste sitt kort med ca 250.000 kr??

Lærdomen er; ta deg god tid når du skal bestille billetter.

Søndag 20.Januar 2012

Stor forberedelsesdag med gutta.
Lørdag møttes noen av gutta for å sjekke at kanoene var i orden, samt pakke dem ned for turen.

Roy, Thomas, Harald , Peter og Erling
møtte opp på Eidsvoll Brannstasjon klare for siste sjekk av kanoene.  Noen av kanoene var ikke åpnet siden de ble pakket sammen ved Snowdrift Rivers bredd ved Siltaza Lake i 2010.  Som kjent sverger denne gjengen til Alv Elvestads Pakcanoes, og med unntak av et par lapper på en av kanoene så var alle i glimrende stand.  På neste tur skal vi faktisk ha med en Ally-kano, skal bli spennende å se å sammenlikne disse på tur.

Vekt.
Pakcanoe sin vekt i sekken uten årer er på ca 27 kilo. Dvs over grensen på 23.  Med mindre du flytter 4 kilo over i annet kolli får man overvekt.  På den annen side spiller det mindre rolle, da man på en slik tur må regne med overvekt på flyet uansett.

Kake.
Thomas "kokken" er i full sving med å planlegge maten vi skal ha på tundraen.  I går ble første stekepannesjokoladekake prøvet ut.  Og duverden, vi har åpenbart mye flott mat i vente der ute på tundraen.  I denne kaken var det bare lette indegrienser, herunder smørerstatning.  Men smaken var den samme som fra det beste konditori og bedre enn brownieskakene du får i poser.

Dagen avsluttes med middag.
Dagen ble avsluttet med en god middag på den nye restauranten "Garnityr" i Eidsvoll, og praten om den forestående turen fortsatte inn i kveldstimene.

Lørdag. 5 Januar. 2013

Sandy Lake Expedition blir omtalt!
Det er en viss interesse for Sandy Lake Expedition 2013. Disse sidene har faktisk passert 100.000 hits i disse dager, og FB sidene besøkes også hyppig. Det er også registrert at det refereres   til  www.ingstadcreek.net i forbindelse med salg av Pakcanoes. 

Sist ut er ekspedisjonsnettstedet www.gamme.no. Nettstedet anses som  Norges Ekspedisjonsnettsted og er  en nyhets- og inspirasjonsside for alle eventyrlystne.
Nettsiden har som mål å bringe nyheter om ekspedisjoner, foredrag, arrangerte turer, intervjuer, konkurranser, turutstyr, bøker - alt som kan inspirere deg til å dra på tur.

Interessen gleder oss, og vi håper selvfølgelig mange vil følge oss på turen via disse sidene og spot - tjenesten.

27. desember 2012

En prat ved Snowdrifts bredd.
Ingstad Creek Expedition 2010 har kommet et godt stykke nedover Snowdrift River og befinner seg et sted mellom Eileen River og Siltaza Lake.  Det er tid for å oppsummere inntrykk.

Ideen om å reise til området rundt Store Slavesjø var egentlig ganske gammel. Men tidspunkt for avreise ble først stadfestet på en fisketur på Plathes Eiendommer, dvs ved Kalvruvannet sør i nordland.  Av de som var på denne fisketuren ble Jan M, Bjørn M og Peter E med. Kort tide etterpå ble resten av gruppen inkludert i det gode selskap.

I vedlagte uredigerte filmsnutt kan du høre litt om bakgrunn for turen, samt noen inntrykk undervegs: http://www.youtube.com/watch?v=7YmOdzy3sKc



Lille Julaften 2012

Vi ønsker god jul med smakebit fra sommerens mål!
Sommeren 2010 gikk Ingstad Creek Expedition av stabelen.  Til sommeren trekker vi tilbake under navnet Sandy Lake expedition.  Dalføret vi besøkte forrige gang skal utforskes nærmere.

Dalføret vi besøkte har mange likehetstrekk med Helge Ingstads beskrivelser av stedet han oppholdt seg vinteren gjennom.  Dette året benyttet Helge tiden til å jakte på ulveskinn, og han livnærte seg i det vesentlige av reinsdyr. 

Undersøkelser viser at det var flere andre pelsjegere i området.  Når vi snakker om området snakker vi riktignokom ganske mange mil mellom hver pelsjeger.  Man vet imidlertid at Gus og Phil daoust,  Pierre, Macay og en rekke andre jaktet syd, sydøst og øst for Store Slavesjø i denne perioden. Pierre trappet kun 3 mil fra det stedet vi antar Helge trappet.  Det må være klart at disse har besøkt hverandre siden Helge beskriver ferder over Sandy Lake, kun få kilometer fra Pierres egen  shack.  Vi vet også at Helge kunne vegen ned til Gus's shack på Beaverhill Lake - 90 km sørøst for Whitefish Lake og vet Thelon.  (For den som mener Helge ikke nådde Thelon, men kun dens kilder (Lynx lake)) Ett av bildene i Pelsjegerliv er i følge indianerene tatt ved Beaverhill lake.

Her er en filmsnutt fra området vi skal besøke, god fornøyelse: http://www.youtube.com/watch?v=gNhtIk92E8I 

Mandag 19. november

Alle turers mor!
Det går mot julebord førstkommende fredag. Der blir det planlegging, fest og morro på Kringler gård med mesterkokken Thomas Pedersen.  Vi har imidlertid igjen endringer å melde.

Carl Petter Christiansen måtte beklageligvis trekke seg, men du verden...han har en god grunn!! Carl Petter skal bli far til sommeren, og vi GRATULERER!

For oss betydde det imidlertid at vi igjen måtte finne en ny person som har anledning til å bli med oss i 6 uker.  Det er i utgangspunktet ikke lett...6 uker er lang tid og det er tross alt ikke så lenge til vi skal reise.  Men vi er heldige. En kar fra Valle i Setesdal annonserer at dette er jo "alle turers mor" og det måtte han være med på!

Erling Sagneskar  er kunderådgiver i Valle Sparebank til daglig. Men når han ikke sitter å gir kundene gode råd trekker han opp på Valle Austhei med eller uten ski.  Mang en gang stikker han hodet inn på Biorhytta (Engelschiøn sin hytte ved Optetjønn) for å tørke utenpå og fukte innvendig.   Men for Erling er selv ikke heia stor nok.  Vinteren 2012 tok han derfor med seg sine ski til Grønland og trasket over.

De øvrige gutta setter pris på å få denne ressursen på laget og er glade for å ha ham på laget!

En fotojournalist?
Ikke nok med det.  En fotojournalist har også meldt sin interesse i å være med på en del av turen. Dette kan bli et svært spennende element i letingen etter Helge Ingstads "Tundracamp".  Vi kommer tilbake med oppdateringer!

Planleggingen går sin gang!
Christian jobber iherdig med en ideell pakkliste, og vi vil vente en live - demo av ham på julebordet.  I samarbeid med Åge er de også i ferd med å ordne med nødvendige papirer og avgifter som må påregnes for å få våpen inn i landet.   Billetter kjøpes i januar.  Thomas har det selvskrevne ansvaret for maten,dog med support fra de som var med på forrige tur.  Endelig, Jan Mauritz er vårt legealibi, og vil stå for medisiner. I det hele ser det ut som om vi er på track så langt.

Oppdateringer vil forekomme hyppigere når vi snart går inn i det siste halvåret før avreise.

Tirsdag 16. October

Guttas julebord
Guttas julebord er satt til 23 November på Kringler Gjestegård.
http://kringler.no/ . Her vil vi fortsette planleggingen, se på tilbakeblikk fra forrige tur, andre turer og spise god mat med tilhørende drikke. Nå er det kun 9 måneder til avreise og tre års venting er snart over. Vi gleder oss!

Mandag 24 september

Endringer og sosial trening.

 

Gjengen har hatt sosialiseringssamling i Finndalen i Valle Austhei.  Vi er nå en godt spleiset gjeng som skal være relativt godt forberedt på de utfordringer som ligger i å være tett sammen over tid. Vi har også fått en utskifting av ekspedisjonsdeltager, og Åge Svinøy er kommet inn i stedet for Bjørn Martin Akre.

Åge Svinøy

Åge er 47 år og en svoren fisker og jeger.  Vi kjenner ham som hyttenabo i Finndalen, der han for et par år siden tilbragte ca w måneder alene i den øde heia.  Han har lagt mange ekspedisjoer bak seg og har ca 300 telttøgn på ryggen.   Åge har både Ally –kano og annet utstyr som utgjør et godt bidrag til det utstyret vi trenger å ha med oss på turen til Canada.   Åge er ikke bare sunn- han røker pipe! 

 

Sosialiseringstur.

I helgen var Harald, Thomas, Roy, Carl Petter (alias fuglen Svein), Peter og Åge på sosialiseringstur. Foruten å lære hverandre å kjenne, hadde vi en grundig gjennomgang av et tema som man aldri kan snakke nok om i forbindelse med en slik tur; Avstemming av forventinger!  Alle burde dermed vite godt hva vi går til, samtidig som vi lærer hverandre å kjenne.  Vi hadde også gode diskusjoner vedrørende mat, og konkluderte med at Thomas og Harald tar den diskusjonen videre.

 

Vi hadde en flott helg og gjengen ser frem til å treffes neste gang på julebord på Kringler gjestegård.

Mandag 16 Juli 2012

En natt ved Wolf Creek

Der Wolf Creek renner inn i snowdrift river  siger to kanoer inn i sjøen.  Solen står lavt på himmelen og det feier en lett bris over vannet.  Det er snart tid for å legge i land for de slitne padlerene.  Ute på sjøen svømmer  en ensom Lom.  Dette skal være middagen.   Bjørn M og Jan M  legger inn et par kraftige tak med padleårene for å sige inn på skuddhold.   Ikke lenge etter dukker fuglen og blir borte.  Det er ikke første gang de opplever det. Og som ved tidligere jakt, så dukker den gjerne opp igjen på andre siden av kanoen, og med god nok avstand til at det hele må gjentas på ny.  Slik fortsetter det inntil  vi igjen må gi opp denne fordømte Lommen.

Vi legger i land ved utløpet av sjøen vi kaller Wolf Creek. Det er egentlig kun en utposing av Snowdrift River, men vi har gitt den navnet fordi en liten bekk ved navn Wolf Creek renner inn i sjøen.  Området er preget av en tidligere skogbrann, hvilket gir området en trollsk stemning.

Vi gjør som den gamle indianeren har lært oss, og inspiserer området med tanke på bjørn.  Vi går i land med hagler og bjørnespray klart, ser etter spor eller andre merker av rovdyraktivitet.  Etter at området er klarert ser vi etter et fint sted å ha matleir, samt teltleir.   Vi finner en ypperlig teltplass på toppen av eskeren, med god utsikt over elven og den høye bredden på den andre siden.   Mens Christian og jeg setter opp teltene steller Jan M i stand nok et måltid ved Snowdrifts bredder.  Etter å ha inntatt måltidet, samt en glimrende sjokoladekake,  lager vi et fint bål på høyden med utsikt over elven.  Kaffen settes over og  jegermäisteren trekkes frem.  Det begynner å mørkne og en trolsk stemning senker seg over området.  Vi sitter å holder øye med bredden i håp om å få øye på en ulv eller to her ved Wolf Creek. Praten går livlig, og hilstoriene har en vinkling som passer stemningen godt.  Jan M setter stemningnen godt ved å fortelle om filmen Blair Witch.

Vi ser ingen ulv eller bjørn denne kvelden, og det er helt mørkt når vi kryper inn i teltene.  Rundt teltene har vi selvsagt hengt et tau med mange bjeller i.  Dette skal varsle oss for det tilfellet bjønn eller andre bråkmakere nærmer seg teltet.  Sammen med oss inn i teltet har vi selvsagt hagle og bjønnespray.

Vi ligger å smaprater en stund før vi finner roen, men før alle utenom Bjørn M sover så ringer det plutselig kraftig i en av bjelllene.  Christian og jeg setter oss brått opp. Christian tar fatt i haglen og jeg i min venn bjørnesprayen.  Vi hvisker over i det andre teltet, og Jan M responderer med at han også hørte lyden.  Bjørn M må imidlertid vekkes, men er rask i oppfattelsen og foreslår å fyre ett skudd gjennom teltduken.  Vi finner at vi vil vente med det til det eventuelt begynner å krafse på duken.  Vi var alle temmelig  oppskremte og blir sittende å lytte i en halv times tid men alt er stille.  Så begynner vi å spøke om Blair Withc og faller etterhvert til ro og sovner.

Morgenen etter er  fin, med mild tempratur og sol.  Vi inntar frokost, og rigger kanoene.  Noen tenkte kanskje at det var bra denne natten var over, og hvem vet hva som befinner seg i skogene ved Wolf Creek....?

 

 

Torsdag 12 Juli 2012

Gullik & Co er godt i gang!
Etter en lang reise til Canada og Saskatchewan tok teamet noen dager til forberedelse før de reiste med bushfly til Ivanhoe Lake.

Ivanhoe lake ligger syd i NWT og ca 17 mil syd for der de startet sin forrige tur (Sled Lake), og midt mellom Taltson River og Dubawnt River.  De befinner seg dermed utenfor de steder folk "normalt" ferdes, og treffer etter all sansynlighet kun på dyr.

De siste to dager har de beveget seg ca 2 mil nordover i terrenget.  Den første dagen beveget de seg ca 15 kilometer. Det har etter all sansynlighet vært en relativt krevende dag, da det ser ut som om de har hatt to portages (mindre), og kanskje noe lining.  Kartene i disse områdene er ikke alltid helt rette å bedømme, hva gjelder muligheten for padling.  Noen steder er det veldig grunt, og andre steder kan det se ut som en elv det det i realiteten er en bekk.

Gårsdagen har de åpenbart tatt mer med ro. De har vært i åpent farvann, og lagt seg til ved en øy på Odin Lake,ca. 10 km etter forrige camp. Det kan også være at de la seg til tidlig pga mye vind, og dermed ikke risikere velt og tap av utstyr.

I løpet av dagen vil de kanskje ankomme Labyrinth lake, etter navnet og dømme skal man være nøye med navigeringen der. 

Se hvor de er: http://www.facebook.com/l.php?u=http%3A%2F%2Fwww.findmespot.com%2Fmylocation%2F%3Fid%3D8bhBv&h=SAQHcMTih 

Tirsdag 12 Juli 2012

Gullik og Bernt på tur igjen!

Det fleste som følger oss har også fått med seg Gullik og Bernt sin tur "From Sled to Start" i 2010, der de padlet fra Sled Lake, ned Eileenvassdraget, ned Snowdrift River og til Lutselke. I Sommer reiser de til Canada igjen.

Gullik og Bernt har byttet ut hundene med to mennesker, og destinasjonen nå er det øde området som ligger mellom Whitefish Lake og Athabasca Lake.  De reiser til Saskatoon. Handler inn mat /utstyr der. Så flyr de til Stony Rapids, som ligger helt øst på Athabasca-sjøen. Der tar de vannfly nordover inn i NWT. Lander på Ivanhoe Lake. Derifra padler de nordøst til Rennie Lake og blir plukket opp der ca 12 August.

Alle villmarksfarere følger misunnelige med, og vi håper de lager en nettside vi kan følge dem.

Fredag 11 Mai 2012

Flott film fra Thelon!
Fra tid til annen finner man noen fine filmer fra Nordlandet eller "The Barren Lands"  Her legger jeg ved et av mine funn som ikke bare er en fin smakebit av området men her skjuler det seg også et hint til oss som skal lete etter Helge Ingstads Tundracamp.

Denne filmen handler om en familie som padler Clarke River og ut i Thelon River.  De treffer på mange rein, ulv, rev og moskus.  Som også vi erfarte, så er moskusen den mest lunefulle og ikke til å spøke med.  Det er en liten gutt som forteller, hvilket i seg selv er sjarmerende.

Hoare
For oss som leter etter Helge Ingstads Tundracamp er det viktig å finne referanser og spor i tilknytning til alt vi kommer over.  Også her finner vi noe spennende.  For de som har fulgt oss og sett på bildene fra Ingstad Creek expedition, kjenner til bildene vi har tatt av hugst der.  Det er jo vanskelig å tidfeste.  Siden vi befinner oss langt oppe på tundraen har vi en teori om at råteprosessen er lav, hvilket vi har fått bekreftet fra andre bildter også.  Men  i tilknytning til denne artikkelen ser du et bilde av trær som angivelig skal være hugget på 20-tallet, av ekspedisjonen Hoare (som sultet ihjel).  Disse stubbene er oppsiktsvekkende like "våre" stubber, som igjen tyder på at stubbene vi fant kan være fra Ingstads tid.  Se også 1.05 ut i filmen.
http://www.youtube.com/watch?v=Z3G18sBKsDo 

Mandag 9 Mars 2012

Endringer i bemanning!
Det har en stund vært klart at Esteban Navarro ikke har anledning til å være med til Canada og Sandy Lake i 2013. Gutta synes det er trist at han ikke er med, men har stor forståelse for avgjørelsen.

Vi har imidlertid ikke ligget på latsiden, men i stedet funnet frem til en verdig erstatter i Thomas Pedersen.  Thomas er en kamerat av Roy, og et ukjent blad for de øvrige.  Det er alltid en risiko på en slik tur.  Vi kommer derfor til å sørge for mye sosialt samvær før avreise slik at alle lærer å kjenne hverandres styrker og svakheter.   Thomas sin store styrke er at han ved siden av å være en villmarking også er kokk.  I sitt daglige virke er han kjøkkensjef på Kringler Gjestegård. http://kringler.no/?page_id=101.  Vi har dermed forsterket vårt team på matsiden!

Vi er nå 8 deltagere.   Den siste tiden har det også meldt seg andre som ønsker å være med - herunder en journalist.  Dette vil bli diskutert og avgjort på neste møte, førstkommende torsdag.

26 Mars 2012

Sosialiseringssamling!
Halve gruppen var på sosialiseringssamlig i Hemsedal i helgen.  Her ble mosjonen testet ut med vår styrkedrikk Caribou, samt et besøk i alpinbakken.

Carl Petter, Bjørn M, Jan M og Peter tilbragte helgen i Hemsedal. Sammen med Caribou så vi gjennom del I av filmen om Ingstad Creek Expedition 2010!, glimrende redigert og kommentert av Christian.  Helgen ble også benyttet til å sette Carl Petter grundig inn i hvordan vi må forberede oss på en slik reise, og hvilke utfordringer man møter.  Peter informerte også om resultatene av sine undersøkelser i etterkant av Ingstad Creek Expedition 2010!, og som kan hjelpe oss i vårt videre søk etter Tundracamp.

Det var en inspirert gjeng som reiste hjem fra Hemsedal søndag kveld.

Tirsdag 28 Februar

Sponsorer
Alle som ferdes i villmarken vet at godt utstyr er dyrt.  Det kreves alt fra et godt telt og en god sovepose til godt fottøy.  Hvordan er det egentlig med mulighetene for sponsorer?

På vår forrige tur var vi heldige og fikk gode rabattavtaler med sportsbutikk og kanokjøp.  Når man er 8 personer blir det en god del kroner å spare.  Men i dagens  medieverden er det nå vanskelig å få til avtaler med utstyrsprodusentene.  Populære serier som 71* Nord. Monsens flotte prosjekter og en rekke andre programmer på skjermen har helt klart en stor reklameeffekt, og dermed gode salg av merkevarene.  Dette er vel og bra, men hva med oss andre ikke like kjøpesterke, men likevel friluftsintresserte? Det er det så godt som umulig å få hjelp til å spare noen kroner på utstyr.   Det er mao ikke veldedighet produsentene tenker på når de gjør avtaler.  Om det er rett eller galt får den enkelte ha sin mening om, men vi kan konstatere at utstyrsprodusentene ikke ønsker å bidra til at folk kommer ut på spennende og intressante ekspedisjoner uten at de selv ser at noen form for sponsing gir en merkbar salgseffekt.

Selv har vi nå gått en runde med de større norske produsentene og standardsvaret er; " Takk for henvendelsen, det ser ut som en spennende og intressant ekspedisjon dere skal på.  Vi får imidlertid så mange henvendelser at vi ikke kan hjelpe alle og vi beklager at vi ikke kan hjelpe dere." 

Så til dere som skal ut på tur; vær veldig kreative i presentasjonen, så kan det hende at dere får napp.  Det kan derimot være lønnsomt å ta kontakt med den lokale sportsbutikken, og kanskje en lokalavis.

Onsdag 4. Januar 2012

Gus Daoust
In "Pelsjegerliv" there is a picture of Helge Ingstad sitting together with some trappers outside a cabin in Reliance. (In the book its described to be in Snowdrift but thats wrong)  One of the trappers are the famous trapper Gus Daoust, and its actually outside his cabin they are sitting.

On our expedition to Ingstad Creek in 2010 we did actually find this cabin, and here is the exiting story about Gus.

In the years following the First World War the price of fur was high and when many areas down south were trapped out southern trappers headed to the Northwest Territories. In 1920 a young trapper named August (Gus) D’Aoust came north from his home in Manitoba to try his luck at trapping around Fort Smith (map). He was reasonably successful and convinced his brothers Phil and Hughie to join him in ...the north.

After ten years of trapping south of Great Slave Lake, and competing with many other trappers, the brothers decided to move their trapping operation to the barrens northeast of Great Slave Lake and to concentrate on trapping white fox. They established a base of operations on the extreme eastern end of the East Arm of Great Slave Lake at Fort Reliance. From there, in the autumn, they would travel over Pikes Portage, across Artillery Lake to their trap line on the upper Thelon River.

With a combination of skill, knowledge and the right area, a barren land trapper could earn a lot of money and over the years Gus and his brothers did very well. In his best year Gus claimed he made eleven thousand dollars. This was during the Great Depression when a good job down south would pay only a couple of thousand per year.

After 46 years as a barren land trapper 70 year old Gus D’Aoust retired to Fort Reliance where for a number of years operated a small trading post

 

Fredag 30 Desember 2011

Julefred
Julefreden har seget inn i de norske hjem og for oss som har en stresset hverdag får vi tid til å få utfartstrangen i blodet trenge frem.  For oss som er opptatt av Helge Ingstad så er det klart at tankene om reisen tilbake til Helge Ingstads "Nordlandet" siger innpå.  Kartet finnes frem og man lurer nok en gang på hvor Helges Tundracamp ligger, og om det er elementer vi har glemt i vår leting på kart, i litteratur eller i billedmaterialet.   Vel, vi får snu bunken igjen å forsøke å se tingene i nytt lys.  Uansett, i margen sitter gleden ved å skulle tilbake til det fantastiske området sørøst for Store Slavesjø, med den blinkende Snowdrift River som blodåren gjennom landskapet.

I året som har gått har det også skjedd mye omkring Helge Ingstad. Biografiene som kom ut i 2010 har blitt mye diskutert.  Sider ved Helge som ikke har vært kjent tidligere har kommet frem gjennom Benedicte Ingstad og Frode Skarsteins biografier.  To bøker med to noe forskjellige mål.  Selv har undertegnede mest kjennskap til Helge gjennom Pelsjegerliv, og uttallige samtaler med ham foran peisen i huset på Brattalid.  Når det gjelder Pelsjegerliv er det skrevet at han aldri nådde Thelon, og at dette måtte være en skuffelse for ham.  Den som går Pelsjegerliv i sømmene, samt billedmateriale fra hans opphold vil se at han etter all sansynlighet kom til Thelon ved Lynx Lake, men senere - det året han bodde alene på tundraen - også befant seg langt nede i Thelon og i i Gus Daoust ytterste "Line-shack".  Korrekt nok er da boken ikke helt sannferdig når dette ikke står, på den annen side har han med andre ord ikke utbasunert omkring alt han gjorde - selv om det var store bragder....

En av de tingene som står skrevet om Helge i året som er gått er en mild mistenkeliggjøring av hans forhold til Adolf Hoel og Gustav Smedal.

"Verre er det kanskje at han allierte seg med et temmelig brungrumsete miljø i kampen om å annektere Eirik Raudes land på Grønland. De to viktigste drivkreftene for norsk okkupasjon av det store landområdet var Adolf Hoel og Gustav Smedal, som begge hadde sterke bånd til Nasjonal Samling og Vidkun Quisling"

Vi snakker her om hendelser i begynnelsen av 30-årene, og den som har den minste kjennskap til NS og Nazismens fremmarsj i Norge ville ikke legge Helge dette til last.  Skulle f.eks hele Bondepartiet beskyldes for å være Nazister fordi de på et tidlig tidspunkt vurderte samarbeide med NS?  Neppe...! 

Vel, Helge Ingstad står til tross enkelte menneskers trang til å rakke ned på andre mennesker som en bauta i denne og mange andre nordmenns villmarkssjel.  Julen er tiden for ro, fred og planlegging av nye turer ut i naturen, og for min del...planlegging av turen tilbake til tundraen.

God Jul og Godt nytt år!

Søndag 20. november

Reisebrev fra jentegjeng!

Liv Maløen og hennes venninner er ikke akkurat førstegangsreisende når de setter kursen mot Canada for å oppleve villmarkslivet.  Jentene har tidligere vært i jungelen og opplevet både det ene og det andre.  

 

Uten for den primitive hytta var det  kveld med blikk stille vann. Fem ulver satt oppe i skogen på den andre siden av vanet. De hadde spredt seg i terrenget, og ulte fra hvert sitt sted slik det gjør når de jakter.  Jeg tenkte at det er omtrent som drivere på elgjakt.

Ulingen var en vanvittig lyd. Vi hadde hørt det før på film og tv, men det er bare ”blåbær” i forhold til å høre det i virkeligheten. Det var som man kunne kjenne det på kroppen. Helt utrolig, og en opplevelse som har satt seg for livet.

 

Turen var planlagt å gå til Canada sommeren 2011. Vi vurderte flere alternativer, herunder området øst for  Store Slavesjø og Helge Ingstads områder fra Pelsjegerliv. Valget falt på en liten hytte ved Island  Lake i British Colombia.  Vi ble flydd inn fra. Burns Lake, en flytur på ca en halv time. Her skulle vi tilbringe 5 uker, oppleve villmarken, fiske, hvile og se ville dyr.   

 

Fisket.

I vannet ved hytta var det  regnbuørret, whitefish og to arter til som vi ikke var sikre på hva het, de hadde sugemunn og gikk fortrinnsvis i garn vi satt ut.  Garn satte vi ut en gang. Det måtte vi la være fordi vi fikk hele 55 fisk på to garn. Det ble imidlertid mange gode fiskekaker av fanggsten.

 

Vi padlet og fisket mye, fisken var ikke så stor som vi var forespeilet, den lå vel gjennomsnittelig på 700-800 gram. Den var knallrød i kjøttet og smakte nydelig, vi kunne få så mye vi ville ha, så vi var nødt til å begrense fisket litt.


Dyreliv

Canada har et fantastisk dyreliv, og vi fikk oppleve en god del av den.

Ti meter fra hytteveggen var det et svært ørnerede, med en diger ørnunge i, vi fikk oppleve å se den tok sin første flytur, som endte med knak og brak oppe i lia bak hytta.

Den var på vingene igjen senere på dagen, og klarte etter litt øvelse å lande i et tre. Det var 3 par ørner rundt vannet. Vi så de satt i et tre, for putselig å lette å slå til mot vannet. Det var ikke mange gangene de kom opp igjen uten fisk. Utrolig å se på dette, så til slutt det blir helt dagligdags. 

 

Svartbjørnen dukket opp allerede på dag to. vi var ute å padlet da vi plutselig oppdaget at den kom tuslende ned til vannet ca 100 meter fra hytta. Senere så vi den i lia over hytta, for å se den igjen på nedsiden av hytta. Den hadde tydelig full kontroll på oss, og var ikke noe problem. Det er en fanstastisk opplevelse å se bjørnen der den hører hjemme.

 

Moosen var ned i vannet om kvelden, den kom svømmende ut en liten elv, vasset litt i siv kanten og begynte å spise planter fra bunnen, en kveld vi var ute å padlet 

lå vi bare 10 - 15 meter fra den, men den bare sto der og spiste, brydde seg lite om oss.

 

Av andre dyr vi så kan vi nevne elk, oter og bisamrotte.
Naturen

Å befinne seg 200 km fra nærmeste bilveg er en spesiell opplevelse i seg selv. Det kan ikke beskrives hvilken følelse det er i seg selv.

Området vi oppholt oss i er et typisk skogsterreng.  Og da snakker vi om ugjennomtrengelig urskog.  Et par ganger gikk vi til et nabovann, men det var ikke uten strev å komme seg gjennom skogen, så vi oppholt oss mest i kanoen når vi var ute på våre ekspedisjoner.

Været var stabilt med sol og lite vind – slik det skal være!

 

 

 

 

Søndag 5. november

Stort oppstartsmøte!
Vellykket møte gjennomført hos Bjørn Martin på Eidsvoll Verk. Fårikål, akevitt og øl servert av verten og hans hulde viv, Eva, før møtet tok til i annen etasje i deres nye tilbygg på huset. Et tilbygg som stort sett er like stort som tre vanlige hus til sammen. Meget bra!

 

Peter presenterte en overall plan for gjennomføring med foreløpig tidslinje. Dette var først og fremst nyheter for ekspedisjonens greenhorns, dvs. de som ikke var med på ICE 2010. Han presenterte en rough plan for ruta vi skal følge - drop sørøst i Sandy Lake (Camp Luke), padling vestover via enkelte mellomstasjoner før vi etablerer ny basecamp, Camp Zeb, vest i Sandy Lake. Dette vil være utgangspunktet vårt for vår i overkant ukeslange Tundra Walkabout innover mot Rally 3 og teigene hvor Helge hadde sitt vinterkvarter vinteren 1930. Fra Zeb vil vi padle nedover øvre deler av Snowdrift og påregner en hel serie portages før vi ankommer Big Pikes Lake, The Jupiter Rapids og endelig Camp Runa. Etter et opphold på de fagre strendene ved Camp Runa og miniekspedisjoner mot Øvre Runa, går ferden nedover Snowdrift River via portages og festlige rapids før vi ankommer Timbervik og spøkefulle Wolf Creek.

 

Christian tok for seg litt mer detaljer omkring selve The Tundra Walkabout. Ruten blir i grove trekk Zeb - Nora - Rally 3. Vi blir liggende på Rally 3 et par tre dager før vi deretter vender nesen østover og går ruten Rally 3 - Ylva - Lyn/Lillestrøm, via østgående esker og så tilbake til Camp Zeb.

 

Det ble megen diskusjon omkring ekspedisjonens lengde i tid. Bjørn Martin og Harald kan ikke være ute lenger enn 4 uker, Esteban i 5 uker mens de øvrige er innstilt på opprinnelig estimert tid på 6 uker. Ingenting er konkludert, men det ligger an til at 6-ukersgutta kommer til å dra tidligere og ligge på Sandy Lake og foreta ekspedisjoner mot det kontinentale vannskillet i nordamerika og videre mot Whitefish Lake, hytta til Gus D'Aoust mv. i en uke av fjorten dager før 4-ukersgutta ankommer. Om disse vil bli droppet Ved Camp Luke eller Zeb er ikke avgjort.

 

Diskusjon omkring sikkerhet er alltid et sentralt tema. Det er avgjort at haglelaget vil bestå av Bjørn Martin/Karius, Roy, Christian og Calle. Alle gutta var helt klart innstilte på å implementere nye og forbedrede rutiner på KTS-våpen for å unngå den situasjonen at våpen klikker ved angrep fra grizzly/svartbjørn. Nye rutiner vil også implementere klarere regler for opplastning av ammo - dvs. når det skal være ammo i kammer, hvilken type ammo som skal ligge først og hvilke typer du skal ha magasinert som 2, 3, 4 og 5 skudd. Det skal bli gjennomført skytetrening for haglelaget i norge med de våpen vi skal bruke. Alle deltakere, også ikkebevæpnede, skal gjennomføre skytetrening i Canada. Bearspray ble videreført som ikkebevæpnede menns våpen. I tillegg skal alle våpenbærere også ha bearspray som sekundærforsvar ved våpenklikk mv.

 

Det ble bestemt at det skulle avholdes et nytt møte så tidlig som mulig på nyåret. Agendaen vil da bestå av initiell arbeids- og ansvarsfordeling og begynnende plan for logistikk, intendantur og forpleining.

 

 

 

 

 

Plane crash in Yellowkife!
 A 26-year-old Canadian Forces recruitment instructor was one of two pilots killed Thursday in a Twin Otter plane crash in Yellowknife.

Master Cpl. Nicole Stacey, 26, and Trevor Jonasson, 36, both from Yellowknife, died when a 19-seat Twin Otter float plane clipped power lines and struck the side of a building at about 1:20 p.m.

Stacey was originally from Inuvik, and joined the Canadian Forces in 2002, serving as a signaller in two communications squadrons. She began flying with the Yellowknife-based commercial charter airline in 2009, while remaining a recruit instructor with the Canadian Forces 41st Canadian Brigade Group.

Capt. Conrad Schubert, officer in command with the Canadian Forces’ Yellowknife Company, a unit within 41 Canadian Brigade Group, called Stacey “an exceptional instructor” with a “wonderful sense of humour.” Stacey was one of the first members of the regiment, Schubert said, and taught recruit training courses the past two years.

“She was very well regarded, very well liked,” said Schubert. “We were very proud to have her as our representative.”

The plane was owned and operated by Arctic Sunwest Charters, which said Stacey and the other pilot had been with the company for about two years.

“Our focus right now is the families of the two pilots,” said April Shand, a vice-president with the company. “We’ve had grief counsellors here on site most of the day to help our staff deal better with this.”

Shand said both pilots had been with the company for about two years, but had experience prior to that. The company is not releasing any other information about the victims, and has suspended all flights until Monday.

The Transportation Safety Board is investigating.

The plane was returning from a tour of Avalon’s Thor Lake rare-earth exploration camp, about 100 kilometres east of Yellowknife. Its destination was a float base on Great Slave Lake.

Seven passengers were injured in the crash, including three executives from Avalon Rare Metals, said Don Bubar, that company’s president and CEO.

Three of the other passengers were financial analysts or investors, Bubar said.

The fourth was a photographer on a shooting assignment for Up Here magazine, publisher Marion Lavigne said. The photographer suffered some head trauma and had surgery on a broken leg in Yellowknife hospital late Thursday.

None of the injuries is considered life-threatening. Four people suffered broken bones and cuts, Bubar said, including one person flown to Edmonton in serious condition.

Bubar said he has spoken with all three Avalon employees, who are “shaken up” and “really sore,” but otherwise OK.

“They’re still pretty traumatized,” said Bubar. “Their recollections of the last few seconds before the crash are pretty fuzzy. A couple of them blacked out before the crash.”

Tilbakeblikk på de tidlige studier.
Som noen allerede kjenner til fortsetter vi letingen etter Helge Ingstads tundracamp i 2013.  Det er alltid lurt å ta et tilbakeblikk på de tidlige studier.  Her følger notater fra våren 2009.

Fra boken Pelsjegerliv:
1.Helge startet turen ved østenden av store slavesjø og tok fatt på indianerenes gamle ferdselsvei Pikes Portage.
2. Helge beskriver at han ved denne ruten vant seg østover med bæringer fra vann til vann. Mest sansynlig var dette vannene som også Sverre Hovind gikk, Harry Lake, French lake og Kipling lake.
3. Helge møter på skoggrensen et sted i området i pkt 2. Det lir utpå høsten, september og vinteren rykker innpå, men han ser ikke rein og finner det fornuftig å ikke forlate skoggrensen.
4. Helge bestemmer seg for å reise vestover langs skoggrensen for å holde liv i seg og hundene med mat.
5. På reisen vestover krysser han et langt vann, det er mange vann så det kan ikke festes lit til hvilket vann dette skal være, men her møter han imidlertid på reinen som han observerer i det fjerne så han kan ikke være i de ”dype skoger”
6. Han stopper opp og venter på vintere et sted der vestpå. Han er i nærheten av skogen, og bygger seg et stort cache av grantrær.
7. Når sneen kommer spenner han hundene for og legger mot øst.
- han har ikke noe bestemt mål, men vi vet han drømmer om Snowdrift river fra tidligere. Det var snowdrift river de prøvde å finne når de laget tømmerkoia. Det forteller også noe om hvilken lit vi kan sette til hans retningssans , himmelretninger mv, for den koia er langt fra snowdrift. Men det er gått år og han er mer kjent i området som sådan
8. Ovenfor har jeg nevnt at han skriver at han er ved skoggrensen, men beskrivelsene tyder kanskje på at han er noe lengere inn i skogen enn han beskriver. Grunnen til det er at han nå skriver at etter at han spenner hundene for og reiser østover ; ” Efter noen dagers kjøring kom vi inn over tundraen” og da hadde vil rein omkring oss på alle vegne” Om det skulle ta dager før han kom inn over tundraen så m bør han ha vært veldig langt øst, og kanskje i lengdegrad nesten på linje med tømmerkoia. Selv tror jeg ikke det, men at det er romanen som spiller oss et puss. Han hadde som formål å være på tundraen den vinteren og det ville være fomålsløst å trekke så langt ned i skogen.
9. Omsider (hvilket i seg selv kan tyde på at det var et mål jfr pkt 8) ankommer han det smale skogbeltet der Snowdrift river ligger. Han beskriver det som ”nordre arm” Dette er en opplysning som skaper usikkerhet om hvor vi skal søke, og det kan gjøre søkområdet vårt betydelig større om vi skal feste lit til opplysnningen eller ikke. Dette skal jeg komme tilbake til nedenfor men først foreta to mulige teorier om hva som kan menes med nordre arm. Dersom det finnes en nordre arm er teori nr xx mest sansynlig.
Teori nr. 1
Snowdrift river har ingen beskrevet nordre arm, men elven deler seg i to der den store elven Eileen river kommer inn i snowdrift river. Eileen River kommer fra Tent Lake mf, dette er vann han kjenner til fra sin ferd med indianerene fra Nonacho lake til Lynx lake. Siden han kjenner til dette vassdraget kan han ha tenkt dette som en ”søndre arm” av Snowdrift River. Geografisk er Eileen River den største elven som renner inn i Snowdrift. Det er mange andre bekker – herunder Ingstad Creek og Wolf Creek – men disse er for bekker å regne.
Teori nr. 2
Elven deler seg i to ved et vann noen kilometer over det stedet der Ingstad Creek renner ut i Snowdrift River. Den nordre armen synes av kartet og vannene den renner fra å være liten, og mest sansynlig en bekk. Dog likevel er den en nordre arm.

Problematikk:
Problematikken er klart mest komplisert ved teori nr. 2. Som jeg skal komme tilbake til nedenfor, tilsier de geografiske forhold at Helges Tundracamp ligger Vest for denne nordre armen. Og det passer som vi skal se nedenfor ikke med hans videre kjørebeskrivelse fra Snowdrift River. Men om vi skal legge teori nr. 2 til grunn så skal tundracampen ligge et sted mellom nordre arm og Sandy lake. Det passer for så vidt med enkeltelementer i Helges beskrivelse, men altså ikke med øvrig beskrivelse samt billedmaterialet. Endelig passer det heller ikke med Helges eget utsagn om at Campen ligger ved Ingstad Creek. (Det gjør den heller ikke hvilket jeg skal komme tilbake til nedenfor)
Det er vanskelig å overse denne problematikken og man kan velge å søke der. Men likevel, den samlede massen med opplysninger tyder på at det ligger lenger vest enn opplysningen om nordre arm 2 – teorien skulle tilsi. Det må gjøres nærmere undersøkelser, men så langt tror jeg vi ikke har nok belegg for å lete så langt øst.

Jeg går så tilbake til opplysningene om når han når Snowdrift River
10. Når helge når snowdrift river treffer han på et gammelt sledespor som fører inn i en kvinneleir. Kvinneleire er hovedleire om vinteren der mennene har sitt utgangspunkt for å jakte mot Thelons kilder (Whitefish lake og Lynx lake) Det er veldig vanskelig å kunne si noe om hvor denne leiren lå. Men vi vet at det finnes en gammel ovn ved skillet på elven etter teori nr 2.
11. Når helge forlater leiren setter han østover, han nevner ikke på noe tidspunkt at han krysser elven, hvilket i teorien skulle utelukke at han havnet øst for ”nordre arm” . Det er imidlertid umulig å gå rett øst uten å på et tidspunkt krysse elven , eller komme nord for Sandy Lake, hvilket vi av senere pålitelig beskrivelse vet han ikke gjorde.
Når Helge setter østover kommer han på et lite dalføre med spredt granvekst. Det kunne kanskje i tidligere tider være langs bekken Ingstad Creek, men der er det i dag mye gran, og man regner med det var slik også den gang.( Ref Sverre Hovinds oppsummeringer fra sitt besøk) Men her må vi også ta i betraktning Helge som romanforfatteren. Vi utlelukker imidlertid den veien da den allerede er gjennomsøkt av bla Sverre Hovind, men som vi senere skal se kan det ha vært veien til et aktuelt område, nemlig strekket mellom vannene ved Ingstad Creeks kilder og Sandy lake.
Helge skriver.
” På lykke og fromme fortsatte jeg østover og traff til slutt på et lite dalføre med Snart slapp skogen, og jeg hadde tundraen omkring meg”
Etter dagens forhold er han ganske langt nord, men kan ikke ha vært mye lenger nord en på linje med og ikke langt fra Sandy Lake, ref senere beskrivelse.
Helge skriver:
” Så var det at jeg støtte på oasen i den hvite ørken, en dalgrop med en elv og et lite vann. Her hadde omkring hundre store rettvokste grantrær finnet sitt tilhold i ly av høye bakkeskråninger som gav vern mpt alle vinder. Men ovenom gikk det nakne vidder i alle retninger. Kom en kjørende over tundraen, kunne en ikke ane dalgropen før like innpå. ”
Her ligger det mye informasjon, men jeg vil minne om at det er romanforfatteren som skriver:
1. Det ligger i en grop. Etter ordlyden ikke en dal. Om det er grop eller dal kan mye tyde på at den har et preg av en grop. Senere i boken skriver han ”ned gjennom dalen” . Etter sammenholdt informasjon bør vi se etter en dal som kan gi assosiasjoner til en ”grop”
2. Et lite vann. Vi vet med sikkerhet at vannstanden er lavere i området. Tundra Tom, som har drevet ”turisem2 i området i 40 år bekrefter det samme og det må derfor legges til grunn at vannet kan være minimalt i dag.
3. Hundre rettvokste grantrær: Antallet kan være gått både opp og ned i dag. De som er intresant å merke seg er at de er rettvokste. Det vil si at det er temmelig lunt i området.
4. Høye bakkeskråninger: Det er ikke mange større høydeforskjeller på tundraen, med unntak av strekket mellom Ingstad Creeks kilder og Sandy Lake.
5. Nakne vidder i alle retninger: Det er typisk forfatterspråk. Han er likevel rett ved åpne vidder da det var målet hans for vinteren.
6. Kunne ikke ane dalgropen før like innpå: Forfatteren igjen. Dersom dette stemmer, er det ikke store plassen og gjør det enda vanskeligere å finne. Men etter bildene å dømme er det ikke så lite.

Beskrivelse av leiren og dalgropen
1. Teltet er plassert midt i dalgropen like ved vannet
2. Elven løper gjennom vannet. Hvis dette er en elv og ikke en bekk så er vi ved Snowdrift river. Det er imidlertid tvilsomt
3. Teltet står mellom grantrærne for å få ly
4. Svarte økemerker i området tydet på at indianerene også hadde vært der tidligere
5. Helge greide seg bra ved å hente ved lenger syd
6. Flate nede ved elven tilhørte Helge, men ikke lengere enn til storgranen. Det betyr at teltet er nær elven

7. Bak ”den” - antar at det er storgranen – begynner vidjekjærret.
8. Sledesporet går tvers over vannet
9. Vannet har en lun vik ”bent” overfor teltet
10. I bakkehellet har Helge intet å gjøre så lenge det var vei over vannet, men Helge tok seg likevel lov til et spor nordefter: det betyr at det går et sledespor nordefter, dvs opp bakkehellet. Kan tyde på øst – vest dal
11. Han skriver noe kryptisk at det ved dette bakkehellet var hele tre bakkehell med smågran. OBS, i sammenhengen kan det ikke leses som han mener at dalen/gropen har tre bakkehell. Punkt 10 og 11 må ses i sammenheng med hans beskrivelse av harefamilien i det nordre bakkehellet. (tror jeg)
12. Min dal bød på et naturlig gjennomfartssted, og bent overfor teltet på den andre siden av elven hadde da ulven sin rute. Dette forteller Helge i forbindelse med storulven sine trekke etter reinen med reintrekket østover i desember og vestover i mars/april. Da befinner vi oss vel også i en reintrekkrute.
13. Fra tundracamp tar det en dag og hente ved sørover - antagelig mot Snowdrift River.
Jaktreiser i området.
1. Helge reiste på todagers jaktreiser østover. Overnattet da i et tomannstelt han tok med seg.
2. I begynnelsen av mars reiser han sammen med Francoise østover fra leiren og følger det trange sundet ved Sandy Lake og over til Zucker Lake. (sistnevnte ligger omtrent rett øst for Sandy Lake som igjen ligger rett øst for kildene til Ingstad Creek. Alle søkk på dette strekket bør granskes på kart.
3. Jervvannet (Helges navn på ukjent vann) ligger en halv time fra leiren hans. Vannet beskrives som et vann med underlige krokete bukter. På veien dit kjører han mellom kjegeformede sandhauger, og det er små dalfurer med kjempemessig skiferstein som står som obelisker. Han må sno seg mellom disse.

Hjemreise
1. Ned gjennom dalen.
2. Over talløse vann og vide sletter.
3. Ingen spesielle landemerker men går mot sydvest, hevder å holde kursen med solen. Han kan umulig holde sydvest, da må han befinne seg i hvert fall oppe ved Arillery lake. Dette kan rette spm om riktigheten av tidligere påstand om ”østover mot sandy lake”
4. Han kommer til inianerenes hvite fjell som rager 200 meter over tundraen (så høyt er umulig)
5. Snart etter kommer han til skogen og videre ned til østenden av Slavesjøen.

Film legges ut!
Som varslet tidligere vil det bli laget en film fra The Intstad Creek Expedition 2010.  En versjon av denne vil legges ut her i ca 8 deler.  De tre første er nå lagt ut og du finner dem under "filmer". Vå håper filmen vil vekke reiselysten!

God sommer!
Sommeren er allerede godt i gang.  Vi har allerede gjort unna en fisketur til Setesdal, samt at undertegnede har vær på guttetur med sin sønn på Helgelandskysten.  Nå går turen tilbake til Setesdal med sitt herlige terreng og fortreffelige ørret.

Canada i sommer?
Om noen har vært eller skal til Canada i sommer tar vi gjerne imot reiserapporter. Vi legger dem velvillig inn på disse sidene.

Bernt Jevne og Håvard Østby på ny tur?
Den observante leser husker kanskje at vi traff to nordmenn ved vår tilbakekomst til Yellowknife.  De hadde tatt ferden fra Sled Lake via Eileen lake og ned Snowdrift River til Stark Lake. 

Når har de begynt å se på ruter for neste år, og lurer på om de skal forsøke å komme seg fra Great Slave til Great Bear. Ryktene forteller at Håvard (Gullik) har lest om området og funnet ut at det er en gammel Dogrib indianer rute (Idaa Trail) mellom de to store sjøene.

Vi venter i spenning på rapporter om deres planlegging.

Hvor var Helge Ingstad?

Det er  skrevet og sagt mangt og meget om Pelsjegerliv.  Det som for meg er litt merkelig er at det meste dreier seg om hytta ved Elgsjøen som han oppholdt seg i sammen med Hjalmar Dale noen måneder.  I bokens fremstilling ser det ut som om de var der en hel vinter.   I Benedicte Ingstads biografi om Helge dokumenteres det imidlertid at dette ikke var helt riktig.  Likvel, Helge kan innestå for Pelsjegerliv på alle måter fordi  han selv skriver at det ikke er noen faktabok.   Dette gir Helge også uttrykk for i andre bøker, og er verdt å merke seg fordi noen har kritisert Helge Ingstad for ikke å  være troverdig .

Tilbake til Pelsjegerliv.   For meg er boken delt i fire; ferden til slavesjøen, hytta på Elgsjøen, vinteren med villreineterne og alene på tundraen.   De to sistnevnte delene er det skrevet lite om  i biografiene.  Benedicte Ingstad skriver en del og har besøkt områdene.  Frode Skarstein besøker så vidt meg bekjent ikke områdene og  skriver heller ikke noe nytt, men gjentar deler  av hva Benedicte Ingstad allerede har skrevet – om enn med en negativ vri om et  ”ikke helt vellykket ” forsøk på å nå Thelons kilder. La det være helt klart;  Helge Ingstad nådde Thelons kilder både da og året etter.  Det er også sannsynlig at han var på elven Thelon på turen med indianerne, hvilket jeg skal komme tilbake til nedenfor.  For alle tilfelle var han på Thelon året etter.  Med min særskilte interesse for Helges opphold på tundraen synes jeg det er merkelig at det ikke er skrevet mer om Helges to siste år på tundraen.

Sommeren 2010 var jeg selv på Snowdrift River for å forsøke å finne ut nøyaktig hvor Helge Ingstad oppholdt seg  sin siste vinter på tundraen – alene.   Det er ikke noen lett jobb å finne et slikt sted, han bodde i  telt og det setter som kjent ikke mange merker etter seg.  Likevel, en hel vinter med jakt på et sted setter merker etter seg.   Hvordan vi lette kan du lese mer om på www.ingstadcreek.net .  Vi regner ikke med at vi fant stedet, men er ganske sikre på at vi var på rett spor.   Dette har ikke gjort interessen mindre og vi har bestemt oss for å gjøre ett nytt forsøk sommeren 2013.  I mellomtiden  gjør vi så mye forundersøkelser som mulig.  En av metodene er å finne så mye som mulig ut av hvem andre som oppholdt seg i området og  hvorledes deres bevegelser var.  Her viser det seg at det er en del interessante momenter å ta med seg.  Det viser seg også at siden turen med villreineterne  året før kan være klargjørende for hvor Helge var siste vinteren, og hvem han hadde kontakt med undervegs. Det også var andre pelsjegere, og det er naturlig å tro at han hadde kontakt med disse fra tid til annen.   Det finnes nemlig bilder i Pelsjegerliv som indianerne bekrefter er fra syd/sydøst for Whitefish lake og dermed har Helge krysset  Thelons kilder (og ut på selve elven) enten sammen med villreineterne  eller i løpet av det siste året han var alene på tundraen.

Kilden til denne kunnskapen skyldes at jeg i studietiden hadde hybel i Helges hus på Brattalid og satt mange kveldstimer og hørte på hans historier.  Dette førte senere til at jeg selv reiste til Snowdrift River sommeren 2010. På min reise  var jeg så heldig å komme inn i en  idianerleir øst på Store Slavesjø og ved Pikes Portage. Her fikk jeg mange opplysninger om livet der omkring i gamle dager.  I mine samtaler med Indianerene viste jeg dem bilder fra Pelsjegerliv, samt andre bilder Helge tok fra sitt opphold.  De kunne fortelle meg hvor mange av bildene ble tatt, og tyder på  at Helge var på Thelon.  Etter turen i 2010 har jeg vært i kontakt med flere lokalkjente via epost  som har informert meg om mye kunnskap om pelsjegerenes  jaktmåter og områder på denne tiden.  Mange av navnene Helge viser til i Pelsjegerliv er velkjente for folk som bor rundt Store Slavesjø.

Så hvorfor mener jeg det er feil når det hevdes at Helge kun gjorde et forsøk på å nå Thelons kilder, men at han faktisk kom dit.  Og at han antagelig også var på selve Thelon.

Jeg har lest Pelsjegerliv på kryss og tvers og sammenholdt steder og beskrivelser med kart.  Det er på det rene at Helges beskrivelser av nord – øst – syd  - vest ikke alltid stemmer med realiteten.  Når han skriver syd kan det like gjerne være øst.  Jeg vil tro det er lokale geografiske forhold som er grunnen til dette.  Dette underbygges ved at når indianerne forteller meg hvor Beaver Hill Lake er så sier de syd for Lynx Lake selv om det vitterlig er rett øst for Lynx Lake.  Det finnes mange eksempler på dette, men nevner dette spesielt fordi det har betydning for  hvilken hytte Helge Ingstad og Indianerene  endte opp på ferden til Thelons kilder.  I Pelsjegerliv  skriver Helge Ingstad  at de valgte å reise rett syd fra et sted mellom Eileen Lake og Lynx Lake. Allerede dagen før de angivelig reiste rett syd hadde de vært ved  Thelons første vann – Lynx Lake.  Whitefish er kilden og Thelon begynner ved utløpet av denne og inn i Lynx Lake. 

Når de vendte sydover dagen etter er spørsmålet er om han egentlig reiste syd.  Det mest sannsynlige er at han reiste østover.  Grunnen til det er at de endte opp på ”Clark” sin jakthytte.  Jakthytten til Clark lå på Beaver Hill Lake.  Denne hytta ligger rett øst for Lynx Lake.  Enda mer interessant er det at for å komme til denne hytta så må du passere Thelon.   I så fall opplevet Helge denne vinteren ikke bare Thelons kilder men også Thelon som sådan. 

Når dette er sagt så er det et mulig alternativ at de faktisk dro rett syd og traff på Phil Daoust hovedhytte på Sled Creek.  (Ligger sydvest for området de var på) Jeg finner dette mindre sannsynlig for da ville vel ikke Helge møtt på Clark og Macay, men Phil i stedet.   For ordens skyld hadde de forskjellige pelsjegere delt sine jaktområder.  Jaktområdene gikk ofte på  og langs de store eskerne.

Staten som miljøfiende nr.1!

Den norske regjeringen med Jens Stoltenberg liker å stå frem som miljøvennlige.  Vi ser at dette ikke stemmer når det gjelder Mongstad, men enda verre er det at regjeringen ikke stopper statsselskapets Statoils virksomhet i Canada.

Statoil eies i det alt vesentlige av staten. Eierskapet håndteres av regjeringen gjennom Olje og Energidepartementet v/Ola Borten Moe.  Regjeringen er fullt klar over katastrofeprosjektet som etter all sannsynlighet vil føre til at  Canada - i likehet med Norge - vil bryte med klimaforpliktelsene i Kyoto - avtalen.  Dette er et godt eksempel på hvorledes politikerene fører det norske folk bak lyset når de søker å fremstå som miljøvennlige ved å pålegge forbrukerene høyere avgifter på bensin og andre petroleumsbaserte produkter.

Hva er oljesandutvinning?
Konvensjonell råolje blir enkelt hentet opp fra grunnen ved å bore brønner ned i sedimenter der lett eller mellomtung olje er flytende under naturlig reservoartrykk. Oljesand (Tar Sands/Tjæresand) må derimot hentes ut i dagbrudd eller ved hjelp av damp eller kjemiske løsningsmidler som kan gjøre oljen flytende.

Råmaterialet blir prosessert eller oppgradert før det kan gå inn i produksjonen ved konvensjonelle raffinerier. Oppgraderingen skjer i tre trinn:

  1. fjerning av vann, sand og urenheter
  2. katalytisk rensing ved hydrometallisering, hydroavsvovling og hydroavnitrogenisering
  3. Krakking

Disse prosessene bruker mye vann og krever store mengder Energi.

Den tunge råoljen eller rå bitumen som blir utvunnet har høy viskositet eller er i fast form ved normal temperatur og trykk. Prosessering til bensin, diesel eller andre oljeprodukter er vanskelig og kostbar.

Erfaringene viser allerede nå at metoden har stor betydning for grunnvannspeil, og dermed også sjøene omkring utvinningsfeltene.  Dette hindrer igjen urbefolkningens virke som et fiske & fangst folk.  Dvs at Statoil med regjeringens velsignelse bidrar til ytterligere utarming av områder tilhørende urbefolkningen.

Statoil og regjeringens prosjekt
Om 10 år vil Statoils oljesandprosjekt være i full produksjon. CO2 utslippene vil da være på over 7 millioner tonn i året. Det utgjør 100 kilo klimagasser per fat olje.

 

Tallet sier i utgangspunktet lite, men når man setter det inn i et norsk perspektiv så ser man hvor mye dette er.  Utslippet tilsvarer det alle biler og  norske raffinerier slipper ut til sammen i løpet av et år. Det er mao enorme tall for ett enkelt prosjekt vår miljøvennlige regjering gir sin velsignelse til.

Norsk politikk på sitt mest hyklerske.
Den norske regjering liker å fremstå som miljøvennlige.  Sannheten er en helt annen.  Når avgifter knyttet til bil stadig økes begrunnes det på vanlig måte med at hver borger må bidra med sitt.  Men alle burde vite at det er ikke her problemet ligger. Samtlige norske privatbiler slipper i dag ut om lag 5 millioner tonn CO2. Statoils utslipp i Canada blir dermed vesentlig gang så store som alle norske privatbiler. Det totale norske utslippet av CO2 er hele 55 millioner tonn La det være sagt med en gang. De norske bilavgiftene skyldes ene og alene regjeringens behov for mer penger.

Ikke aktuelt med CO2-renseanlegg.
Statoil er allerede før Canadaprosjektet en vesentlig miljøfiende.  Tilsammen slipper de allerede ut 10 millioner tonn CO2 i oljeproduksjonen. Når det nye prosjektet i Canada realiseres innebærer dette en øking av utslipp på 70 prosent. 

Til tross for at det er billig å etablere renseanlegg ved denne typen utvinning bekreftet Rennveig Stangeland allerede i 2007 at de ikke har planer om å etablere renseanlegg. Dette uttales samtidig med at hun er klar over miljøbelastningen. 

http://www.youtube.com/watch?v=KokiUgvlwc4
http://www.youtube.com/watch?v=LaF5NfCjWHs
http://www.youtube.com/watch?v=liwi7sPnQRU
http://www.youtube.com/watch?v=CjE_dnGgDVU
http://www.dagbladet.no/2011/02/11/nyheter/politikk/miljo/statoil/oljesand/15392553/

 

Fra Sled Lake til Stark Lake - en ekte villmarksopplevelse!
Bernt Jevne og Håvard Østby reiste til Canada og syd - øst for Store Slavesjø for å få den store villmarksopplevelsen.  Nå er videoen lagt ut!

Med utgangspunkt i Yellowknife ble de fløyet ut til Sled Lake som ligger et stykke syd for Eileen Lake.  Ruten gikk ned Eileen - vassdraget, ut i Snowdrift River og ned til Lutselke (tidligere Snowdrift) som er en liten indianerlandsby.

Alle som er intressert i villmarksliv bør se denne filmen fra det flotte området.  http://vimeo.com/17641110

Tundra Tom selger sin Camp på Whitefish Lake.

Hvis du noen gang har drømt om å eie og drive en villmarkscamp på den canadiske tundra så er sjansen kommet nå.  Legendariske  og norskættede Tundra Tom  (Tom Faess) selger nå sin villmarkskamp på Whitefish lake etter å ha drevet der i 40 år. 

http://www.thelon.com/camp.htm#option1 

Stedet er ett ypperlig utgangspunkt for arrangerte turer, enten man vil fiske storørret på Whitefish, padle på Thelon eller se Helge Ingstads jaktmarker i Pelsjegerliv fra kano langs Snowdrift River.

Tundra Tom kan nås på : Thelon@bell.net

 

Iditarod 2011.
Årets versjon av det legendariske hundeløpet er i gang igjen.  Også i år stiller sterke navn som DeeDee Jonrowe, Martin Buser, Ray Redington Jr, Lance Makay,  Mitch Seavey og mange flere garvede hundekjørere.

Løpet kjøres gjennom den amerikanske delstaten Alaska, og  går fra Anchoragei sørøst til Nome i nordvest, ble arrangert for første gang i 1973. Løpet er verdens lengste, over 1800 km langt, og det er oppkalt etter den fraflyttede gruvebyen Iditarod. Løpet er inspirert av serumløpet til Nome i 1925.

Serumløpet til Nome var en stafett med som gikk til den lille byen Nome vinteren 1925. Hendelsen er også kjent som «the Great Race of Mercy» eller «kappløpet med døden».

Bakgrunnen var at det i Nome og distriktet rundt hadde komme et utbrudd avdifteri. Tyve hundekjørere med hundespann kjørte motgift mot sykdommen 1 085 kilometer gjennom Alaskas ødemark på rekordtiden fem og et halvt døgn, for å stoppe epidemien. Etter denne bragden ble både hundekjørerne og sledehundene omtalt som helter i aviser og på radio i hele USA.

 

Sandy Lake 2013!
Den kvikke leser har fått med seg at vi har ombestemt oss. Tidligere beslutning var at vi skulle til Tent Lake i 2014.  I mellomtiden har vi hatt samtaler med folk som har vært på Sandy Lake, og disse kan fortelle om godt Lake Trout fiske på Sandy Lake.   Da var beslutningen om å flytte turen dit rimelig enkel.  

Helges Tundracamp - igjen?
Bak denne beslutningen tumler vi også med tanken på å fortsette letingen etter Helges Tundracamp.  Om vi ikke fant den så føler vi oss ganske sikre på at vi er veldig nære, og vi har fremdeles gode holdepunkter i terrenget for det tilfelle vi skulle finne det.  
Når man har begynnt å lete etter dette stedet er det ikke lett å gi opp og gi slipp på tanken at kanskje det var rundt neste hjørne.  En uke med ytterligere leting vil kanskje kunne gi gode resultater?

Deltagerlisten
Vi er på det rene med at deltagerene på denne turen er Esteban Navarro, Carl Petter Christiansen, Jan Akre, Bjørn Akre, Christian og Peter Engelschiøn.  Det har også kommet opp spørsmål om å ta inn ytterligere deltagere, det har ved siden av å være fantastiske turkamerater også en stor økonomiske oppside.  Full deltagerliste vil forhåpentligvis offentliggjøres ila. februar.

Sandy Lake og Snowdrift River.
Det ser ut til at turen vil vare 6 uker, hvorav 5 uker vil være i terrenget.   Slik den foreslåtte planen ser ut vil vi ha basecamp på Sandy Lake i 4 uker, og foreta mindre ekspedisjoner herfra og ut på tundraen.  For øvrig vil vi fiske, kikke etter dyr og nyte det naturen har å by på.  Sandy Lake er hovdkilden til Snowdrift River og sies å være et paradis, hvilket bildene vi har sett synes å bekrefte.  Vannet er ca 2 mil langt og består av mye sand som navnet tilsier.  For de som er kjent med Pelsjegerliv vil huske at navnet er nevnt i forbindelse med en jakttur med indianervennene det året han hadde tilhold ved Ingstad Creek.  Sandy lake ligger over tregrensen og er altså på tundraen, dog finnes det også her treklynger.

Gjensyn med Snowdrift River
Den siste delen av turen vil vi bruke til å gjenoppleve Snowdrift River.  Denne fantastiske elven som snor seg nedover dalen og inn i glissen skog.  Her vil vi gjenoppleve stedene vi har teltet ved tideligere, og ende opp ved spennende Wolf Creek med sine mystiske omgivelser.


Tidspunkt.
Etter en del frem og tilbake kan det se ut som om turen blir avviklet i 2013, men det er ikke en endelig beslutning


Følg oss også på FB "Sandy lake" - bli medlem!

Bilder!
Vi minner om at du finner flere bilder på Facebook sidene " The Ingstad Creek Expedition 2010" og "Tent Lake Expedition 2014"

Ny tur til Canada er allerede tidfestet!
Det tok ikke lang tid før ny tur til samme område ble bestemt og tidfestet.  Foreløpig plan er å reise til Tent Lake/Eileen Lake.  Deltagere på neste tur er store deler av en fast turgjeng bestående av Carl Petter Christiansen, Christian Engelschiøn, Bjørn Martin Akre, Esteban Navarro, Jan Mauritz Akre og Peter Engelschiøn.  Tidspunktet for neste tur er satt til 2014.  Denne gangen skal vi ha en fast basecamp, og gjøre utflukter fra denne.  Hovedbeskjeftigelsen blir jakt og ørretfiske, samt søken etter ulv og bjørn.

Film fra turen!
Turen er over men minnene lever videre.  Hjem fra turen hadde vi noen tusen bilser og minst 6 timer med film.   Christian har brukt mye tid til å behandle materialet og vi kan snart presentere resultatet her. 

Fant vi Tundracampen?
Vi har etterhvert forstått at det er flere enn vi trodde som har fulgt med på nettsiden og lurt på om vi har funnet Helge Ingstads tundracamp.  Her kommer endelig historien.

Yellowknife.
Yellowknife er det store utfartsstedet fra den nordlige delen av Canada og ut til arktis og "Three Line"  Snowdriift River ligger i sistnevnte område.  Yellowknife er noe for seg selv, Dette er en "melting pot" av Dene, Inuitter og hvite mann.  Når man vandrer gatelangs i Yellowknife observerer man at det er mye fattigdom, elendighet og narkotikaproblemer.  Slik jeg har forstått det så er det i hovedsak Inuittene som har kommet dårligst ut.

Yellowknife har noen få steder som er gode å handle.  Canadian Tyre og Wall Mart ligger like utenfor sentrum (Taxi) På disse stedene kan du handle alt fra fiskeutstyr, bjørnespray, amo og annet turutstyr.   For å fullføre utstyret med kvalitetsvarer bør du besøke Overlander Sports som ligger i sentrum. Her kan du også leie plasttønner som er "Bear  - proof" og ha maten i. Det koster ca kr. 1000,.- for to uker.  Alkoholen kan du kjøpe både ved siden av Wall Mart og nede i sentrum.  Helt ok utvalg, men hold deg langt unna Canadisk Wisky, og vær obs på at den franske vinen må være sukret! Sistnevnte sklir ned likevel.   Jaktkort og fiskekort kjøper du like ved Floatbase (Arctic Sunwest)

Uteliv.
Det er to steder; Wildcat Cafe http://en.wikipedia.org/wiki/The_Wildcat_Cafe som må besøkes. Dernest har du Black Knight. Pass på å få med deg bisonburger på begge steder.  Førstnevnte byr også på Moskusstek og en fin vinkjeller.

Hotel
Vi bodde både på Explorer og Yellowknife Inn.  Sistnevnte har halv pris, ligger mer sentralt og fungerer mer enn godt nok for formålet.   Ikke nøl med valget.

Hyggelige Arctic Sunwest
Arctic Sunwest er definitivt rimeligere enn Tindi Air.  Til Eileen lake er det pt hele 40.000 kr. i forskjell!!  I tillegg til det er det svært hyggelige folk, og piloten ble mer en engasjert i vårt mål....å finne Helges Tundracamp.  Det resulterte i at han hentet inn nordmenn som besøkte oss på floatbase, men ikke minst ble vi introdusert for en indianer som skulle vise seg å bety mye for oss.

Indianeren George.
Den dagen vi skulle sette kursen for Snowdrift River (15 km nedenfor Sandy Lake) dukket piloten opp med en gammel indianer.  George viste seg å være en indianer som kjenner området vi skal inn i godt, og vi brukte noen timer på å spørre ham ut.  Vi viste ham bildene vi har fått av Ingstadfamilien, samt bildene i Pelsjegerliv.  Dernest fortalte vi ham om innholdet i boken og våre teorier.  På det grunnlaget vi hadde, samt bildene sa han seg enig i at det var formålstjenelig å lete i det området vi hadde sett oss ut.  Også bildene stemte med dette området.
Piloten og Georges engasjement ble så stort at det ble bestemt at han skulle være med oss i flyet og peke ut et sted han mente det kanskje kunne være. De mente også at det kunne være klokt også å snakke med andre indianere, herunder høvdingen.  De befant seg i en ekte indianerleir på østenden av Store Slavesjø.

Møtet med en ekte indianerleir!
Piloten i Arctic ringte hovedkontoret og fikk tillatelse til å fly oss for å besøke indianerleiren, og det var ok uten at det kostet oss noen ting!  Så tok vi av og turen var i gang.  Flyvningen over Store Slavesjø var fantastisk og på turen ble vi til overmål vist en hytte som Helge hadde oppholdt seg ved som står avbildet i pelsjegerliv. Personene på bildet er også identifisert!!  Dette skal jeg fortelle mer om i en annen artikkel.

Det var med frysninger på ryggen vi sirklet over en ekte indianerleir og landet ved bredden.  Folk samlet seg rundt oss og lurte på hva dette var for folk. Det var ikke bilveg dit og fremmedfolk var tydeligvis ikke noe de var vant med.

Først ble vi introdusert for leirens eldste, og de kunne identifisere flere plasser i boken Pelsjegerliv, samt personer som er avbildet. En av personene som først ble identifisert erJoe Nelson. De omtalte ham med stor humor og mye latter. Joe Nelson ble beskrevet som en legende der borte.

Stemte våre teorier?
I tideligere artikkel har jeg redegjort for vår fremgangsmåte for å finne plassen, samt vår teori om hvor det kan være.  Nå var tiden inne for å sjekke med indianerene om teorien holdt mål.  Vi viste bildene for våre nye venner og de mente det bildene synes å stemme veldig godt med området vi hadde pekt ut.  Deretter utdypet de med at området vi hadde sett oss ut passet godt med at Helge fikk besøk i løpet av vinteren, og sansynligvis mer besøk enn han beskriver i boken. At han var i et område der indianerene også ferdes styrkes også ved at Helge selv fant rester av vedhugst i dalgropen, og at all tørrved var borte. For den som har lest hans datters bøker er vel kjent med at han hadde langt mer kontakt med omverdenen når han var på elgsjøen enn boken gir uttrykk for, men så er jo ikke boken skrevet som et vitenskapelig verk heller!. (Nevner det slik at ikke forskere skal knuse denne flotte boken med påstander om at Helge kom med usannheter)  Vel, Helge fikk i hvert fall besøk av Francois, hvilket bevitner at han ikke hadde lagt seg i en avkrok. Francois hadde vært på jakt, og der de pleide å jakte på vinteren var i området ved Thelons kilder, dvs Whitefish lake og Lynx Lake.  Nå var han på veg tilbake til skogen og hovedleiren.  Indianerene kunne fortelle oss at ferdselsveien mellom Thelons kilder og Pikes Portage var nettopp den dalgropen vi hadde sett oss ut som potensielt sted.

Oppsummert hadde vi følgende holdepunkter;
 - Helge var vest for Sandy Lake
 - Helge var ca en dagstur for å hente ved rundt Snowdrift  
   River
 - Det er sansynligvis et område med noe trafikk.

Disse punktene stemmer overens med indianerenes fortelling om deres ferdselsvei frem og tilbake til Thelons kilder.

Vi følte vi var på rett spor!

Flyturen videre.
Vi tok farvell med indianerleiren, og styggværet satte inn. Det medførte at George ikke fikk vist oss den plassen han mente det kunne være, men det gjorde ikke noe da vi følte vi hadde de beste forutsetninger for å gå videre med vår teori og oppsøke området vi hadde sett oss ut på forhånd.

Vi fløy over til Snowdrift River og fikk se elven vi skulle padle, det var et syn og en glede som ikke kan beskrives.
Etter landing viste George oss hvordan vi best skulle campe og se etter om det er bjørn i nærheten. Vi fikk også noen tips om urteblandinger som skal fungere bedre enn paracet.  Vi prøvde aldri det!

Prøvepadling
Vi hadde satt av en dags padling før vi skulle ta farvell med Snowdrift og oppta letingen etter Helges Tundracamp.  Padlingen skal jeg fortelle om i en annen artikkel.  Basecamp var ved en vakker strand langs elven. Maten og utstyr ble sortert for en ukes opphold på tundraen.  mat ble hengt opp i trærne og kanoene sikret. Vi var på veg!

Tundraen
Tundraen er flat men  man skal passe seg for å tro at den er enkel å gå på.  Med tunge sekker er det ikke lett å gå i myrer og balansere på tuer. Undertegnede har også svake knær som gjorde at jeg måtte være ekstremt forsiktig.  Å skade seg i ingenmannsland er ingen spøk.

Første etappe var på ca 1 mil. Vi hadde spredt oss for å få med oss mest mulig av et areale på ca 80 kvadratkilometer.  Det endte med at vi dekket 60, hvilket jeg skal komme tilbake til nedenfor.

Vi hadde lagt opp til leir på det første av 3 potensielle groper. Området kunne likne, men gropen var ikke stor nok. Det kunne vi si på grunnlag av bildene, men det aller viktigste...trærne.  Av bildene poengterte indianerene at det nok ikke lå veldig langt inn på tundraen, og at det var en relativt dyp grop. Grunnen til det er at trærne på bildene har langt kraftigere stammer enn de du finner i alle smågropene. Tanken fører en hen til Helges beskrivelse av en Oase. 

Dagen etter fant vi ut at vi skulle la utstyret ligge og gå opp til neste potensielle sted.  Det også ble en drøy tur. Men vakkert var det og vi nøt tilværelsen.   Vi kom opp til neste grop.  (Når jeg skriver grop så er det egentlig små daler) og så ned i den.  Det var en riktig Oase som vi kikket ned i fra den høye tundraen.  Men vi gikk ikke ned den dagen. Vi hadde nemlig mistet radiokontakten med en annen gruppe og når det var gått 5 timer ble vi riktig bekymret og fant at vi måtte gå tilbake.  Vi hadde også hørt skudd i det fjærne og tanken på eventuelle møter med Bjørn bekymret oss. Det viste seg imidlertid at de hadde gått feil og kommet utenfor rekkevidde for jaktradioene.

Neste dag gikk jeg og Bjørn Martin møt øst og Sandy Lake for å sjekke dalføret ut.  Det var en nydelig tur men vi kunne fort konstatere at dette ikke var rett plass.  En annen gruppe gikk opp til det andre dalføret igjen og ned i gropen.  de kom tilbake oppspilt fordi de for første gang hadde funnet tegn på at det hadde vært folk.  Gamle stubber og stammer hugget med øks, samt rester av noe som kunne vært ett cache.

Alle reiser til potensiellt funn.
Ivrige etter å granske funnet reiste hele gruppen opp.  Vi gikk ned i oasen og gransket skogholtet som kan beskrives akkurat slik Helge har beskrevet det.  Jeg siterer og håper familien Ingstad tilgir meg sitatet fra boken:

"Så var de at jeg støtte på oasen i den hvite ørken, en dalgrop med en elv og et lite vann. Her hadde omkring hundre store, rettvoksne grantrær funnet tilhold i ly av høye bakkeskråninger som gav vern mot alle vinder.  Men ovenom gikk de nakne vidder i alle retninger. Kom en kjørende over tundraen, kunne en ikke ane dalgropen før like innpå. Da smilte den mot en som et eventyr" 

Det var med ikke så lite høytidlighetsfølelse vi stod i dette skogholtet. Kanskje vi var her?  Området ble gransket og behørig fotografert. Bildene skulle brukes til å sammenlikne med bilder vi har fra familien. Stemmer fjellformasjonene?

For alle tilfelle følte vi alle at vi stod midt i beskrivelsen til Helge.

Så, fant vi stedet?
Helt klart er det at vi fant noe, vi fant et sted der det har oppholdt seg folk for lenge siden.  Men vi kan ikke sette to streker under et svar.  Billedmaterialet vårt er godt, men det har vist seg vanskelig å sammenlikne bilder tatt om vinteren for mange år siden, og bilder tatt sommerstid i dag.  Ja, det er klare likhetstrekk på bildene, men vi kan ikke bekrefte at vi fant stedet.  Men hvis det ikke er dette stedet så er det for alle tilfelle like ved!

Vi skal ikke se bort fra at historien ikke er ferdig med dette...Canada trekker sterkere enn noensinne.

Tilbake til Yellowknife!
Da er vi alle kommet tilbake til YK i god behold!. Vi har hatt en fantastisk tur med mange opplevelser, truffet på Bjørn, Ulv, Moskus og Elg. Vi har jaktet ender og andre fulgler, samt opplevet at Gjedde og Harr er god matfisk. Med et par unntak har vi ikke fått Ørret, hvilket var en strek i regningen. Til gjengjeld var Gjedda en stor og sterk fisk som var morsom å fiske.

Mye å fortelle.
Vi har mye å fortelle om, mange bilder. Det er vanskelig å beskrive alt her og nå så vi får komme tilbake til det etterhvert. Her er imidlertid kort fortalt noen opplevelser som er verdt å nevne.

Helge Ingstads "Tundracamp"
Mange lurer sikkert på om vi fant Tundracampen.  Vi kan bekrefte at vi i det aktuelle området har funnet rester etter "bosetting" som kan være fra samme tidsrom, og som har vært over tid. Vi kan ikke bekrefte at vi har funnet stedet, da det er nødvendig å bearbeide innsamlet materiale.  Først etter dette kan vi enten avkrefte eller bekrefte at funnet kan være Helge Ingstads Tundracamp.

Møtet med Indianerene
Når vi fløy ut var vi så heldige at piloten og en Indianer (George) tok oss med til en årlig samling. Vi kom dermed til en ekte Indianerleir og møtte deres høvding.  Der fikk vi anvisninger, råd og tips basert på bilder fra Pelsjegerliv og andre bilder, samt våre teorier. Det var nyttig informasjon og understøttet de tanker vi hadde omkring Tundracampen. 

Langfart på Tundra.
Vi trodde det skulle være greit å gå på tundraen, men det viste seg å være særdeles tungt. Det er mange myrer, tuer og ikke minst mye knott.  På tundraen fikk vi for første gang kontakt med Moskus. Paul Einar, Harald, Harald og Bjørn fikk den først i øyesyn. Deretter så vi flokken dagen etter og oppdaget at vi hadde sovet 200 meter fra hele flokken. 
Rypa skulle vise seg var vanskelig å finne, men det ble 6 stk.
Tilsammen gikk vi ca 6 mil på tundraen og vi var særdeles slitne når vi kom tilbake til Snowdrift River.

Første Bjørnemøte!
Etter langfarten padlet vi ned forbi Ingstad Creek og de utbrente områdene der.  Bjørn assosierte det med Vietnam, og det er vel en rimelig grei beskrivelse.  Deretter padlet vi forbi Wolf Creek, og ikke mange kilometerene etterdet så skulle Paul Einar og Harald i land.  Men der sto en stor brunbjørn med barn (ikke bestemt om det var Grizzly eller brunbjørn)  De kom seg fort ut i elven igjen, men fikk noen bilder som vi skal legge inn siden.

Ulv!
Straks etter bjørnemøtet er Paul Einar så heldige at det også ser 3 ulver langs bredden.
Når det gjelder ulven så er den over alt. Vi kunne høre ulvehyl om kveldene og siste natten hadde vi ulv inne i leiren, det er en opplevelse i seg selv.

Endelig ørret!
Bjørn, Harald, Harald og Paul Einar var innstilt på å få ørret og ved Eileen river tok de mot til seg og gikk opp Eileen elven. Der fikk det et par ørret på ca hhv 1.8 og 3.5 kg. fornøyde kom de tilbake, og bestemte seg straks for å gjøre ett nytt forsøk. Desverre ble det ikke flere av den flotte fisken.

Jaget!
Bjørn og LilleHarald bestemmer seg for å jakte, men jakten ble ikke som ventet.  De oppdager en moskus, og den oppdager dem!!.  Moskusen lager et brøl som mest kan minne om en forhistorisk urlyd, og setter etter dem i full fart.  Til tross for forsøk på unnamanøvrering rundt hauger og tjern finner Moskusen dem alltid igjen og utstøter sitt redselsbrøl stamper og setter etter dem igjen.  I et forsøk på å innvie oss i moskusens vrede løper gutta til leiren. To bleke kropper kommer inn i leiren der vi andre har vårt rituale i Indianerenes trommedans. Det er mulig det er det som stoppet Moskusen, det får vi aldri svar på.

Bjørnemøte nr. 2 
Bjørn M, Jan M, Christian og Peter padler stilferdig og ca 2 mil før Siltaza Lake står den plutselig der.  En stillferdig Svartbjørn gresser i sivet og lar oss fotografere og filme i 5 minutter før den tusler inn i krattet igjen.  Det var en utrolig opplevelse som brått ble avbrutt av at Christian fyrer av ett skudd på en and ved bredden ca 50 meter fra Bamsen.  En redselsslagen Bjørn Martin måtte i land å hente anden i selveste bjørneland.

Avslutning
Vi avsluttet turen i et skikkelig "bjørnerede" ved Siltaza Lake.  Der var bjørnespor over alt rundt teltene og det var ikke fritt for at vi tenkte litt på det når vi la oss denne kvelden, slik vi også gjorde alle andre kvelder.

Spoten
For de som har fulgt oss på googlemap kan vi fortelle at vi ikke har druknet, til tross for et par ganske heftige fosser vi forserte. (kommer film av det)  Men på et tidspunkt fikk vi ikke lenger kontakt med satelitten.  Vi vet ikke hvorfor, men saken skal undersøkes.

En mer fyldig oppdatering vil komme senere.

Forberedelser og hygge
Det siste dognet har vi brukt til aa handle manglende, amo, mat, montere spraytrekk og til hygge. Det er bra at vi har satt av saa mye tid i Yellowknife for det viser seg at ting tar tid.

Wildcat cafe!
 Kvelden i gar benyttet vi til aa besoke legendariske Wildcat Cafe.  (se bilde) Denne ble bygget i 1935 og er et av Yellowknifes eldre bygg.  Stedet var tilholdssted for alt fra jegere til advokater.  Etter noen aar ble ble det faktisk en et kinesisk spisested for det ble nedlagt og brukt til lager frem til 1970  - tallet, pusset opp og gjenapnet.  I dag er stedet sommeraapent med aapningstid fra 7 pm til 10pm.

I gaar tilbrakte vi tiden paa dette legendariske stedet. Vi fikk servert Moskus, ol og kaffe. Stemningen var hoy likesaa diskusjonene.  Stedet har en fantastisk atmosfaere og maa oppleves.

Dagen i dag!
Dagen i dag har vi brukt til aa montere spraytrekk paa kanoene. Forste gangs montering tar timer!! og vi er blitt godt kjent med menneskene paa Arctic Sunwests "Float base". Vi fikk laane hangaren og har hatt nok plass aa jobbe paa. Fantastiske mennesker der som ellers.

Livet paa Float Base
Vi treffer mange folk paa float base. De er intresert i hvor vi skal, hvorfor.  De er ogsa veldig intresert i kanoene vaare da de ikke er veldig kjent med sammenleggbare kanoer. 

Vi har ogsa snakket med piloten i dag som har kommet med mange gode raad og tips. Han og en venn av ham kom ogsa inn senere paa dagen og jeg viste dem bildene vaare og bilder fra boken "pelsjegerliv" De synes dette var veldig spennende og morsomt.  Alle kjenner selvfolgelig til Lars Monsen og Helge Ingstad!

Taxi i Yellowknife
For oss som ikke er saa veldig spreke blir det mye taxi frem og tilbake. Taxinaeringen her har fatt seg en stor oppsving med vaart besok og naa kjenner vi de fleste av dem. Det er somaliere, etiopiere, indere og folk fra mange andre afrikanske land. Morsomme mennesker som spoker og ler.

Spennende morgendag!
Vi er svaert spent paa morgendagen. Da skal vi forst opp til Arctic Sunwests hovedkontor og ordne papirene. Deretter skal det handles litt paa lommen samt fiske og jaktkort.

Flyet gaar ut kl 1 pm og tar ca 1,5 timer til Sandy Lake.  Piloten har lovet oss aa fly langs elven opp slik at vi kan se hvordan elven vi skal padle ser ut.

Dette blir de siste ord dere hoerer fra oss for vi er tilbake om i overkant av to uker, men folg oss paa "folg oss (gps) saa ser dere bevegelsene vaare.


Yellowknife!

Da har vi kommet frem til Yellowknife etter en lang, men dog relativt grei reise fra Gardermoen. Av hendelser p[ turen kan nevnes at vaar medbragte tannlege, Jan Mauritz, oppdaget allerede paa Gardermoen at teltplugger i haandbagasjen ikke fungerer i sikkerhetskontrollen. Harald Senior oppdaget at whiskyflaske starrelse 1 liter ikke kan tas inn i Canada selv om den er kjopt paa taxfree og er godt forseglet ....

Av andre spennende ting som kan nevnes, er at det oppstod noen problemer paa Calgary flyplass idet vaart lille jeyfly fikk problemer ved takeoff. Vi fikk den noe selsomme, delvis skrekkblandete opplevelse aa opplevelse at et fly abvryter takeoff i relativt voldsom fart paa flystripen. "Dette er min siste dag paa jorden", tenkte Professjon Skaalhegg. Selv tenkte jeg at at fly kanskje var i ferd med aa lande paa samme stripa som vi var i ferd med aa ta av ?

Kapteinen provde to ganger for skuta ble taxet tilbake til terminal, vi ble losset av og fikk et nytt tilsvarende fly... etter mange timer og sinnsykt god og dyp sovn pa flyet over tundraen mot Yellowknife, landet vi, ble kjort av elskverdig bussjaafor til vaart hotell, hvor samtlige sovet raskere enn normalt idet samtlige hadde noe slikt som 25 til 28 timer paa reisebaken uten videre kvalitetssovn noe sted.

Vi berommer Canada Air og Canadiere generelt. Maken til serviceinnstilling og imotekommenhet har jeg egentlig aldri opplevd tidligere.

Begynner aa skjonne hvorfor Canadiere alltid faar skryt for det meste de driver med!

Idag blir det storhandel av oks og solkrem og andre relikvier til vaart store eventyr i villmarken. Alle har det bra, og siden hverken Netcom eller Telenor har videre avtalere med lokale mobiloperatorer, tar jeg meg til rette her og naa og hilser fra alle ekspedisjonsmedlemmer til alle deres kjaere der hjemme. VI HAR DET BRA! ALT VEL! TUNDRAEN ER FLAT!  CANADA ER ET KJEMPEDIGERT LAND!

Kim / Christian

Vel fremme i Yellowknife!
Vi er vel fremme i Yellowknife etter en saerdeles droy tur fra Norge.  I Calgary fikk vi motorproblemer og etter to forsok paa takeoff med braastopp ble det flybytte.  Men alt gikk bra og vi fikk med all bagasje.

Manglende mobildekning!
Vi var ikke klar over at norske teleselskaper ikke har avtale med teleselskapet som dekker Yellowknife.  Det betyr at vi ikke har mobildekning, og kan dermed ikke rapportere hjem slik flere av oss har planlagt og lovet. Hilser alle dere fra oss!

Naa skal vi spise frokost, deretter skal vi handle.

Følg oss på Google Maps i Canada!

Vi kommer til å forsøke å oppdatere vår posisjon i Canada hver dag. Du kan følge oss på kartet på vår SPOT shared page.

Oppdateringene skjer ved hjelp av et "spot" GPS-apparat som sender vår posisjon via satelitt til tjenestene på findmespot.com som igjen produserer vårt delte posisjonskart.

Dette apparatet gir oss økt sikkerhet ute i Canadas ødemark. Vi kan i nødsfall / livstruende fare / kritiske uhell sende SOS-melding direkte til GEOS International Emergency Rescue som da vil varsle pårørende og iverksette nødvendige handlinger for unnsettelse.

Vi kan også sende predeifinerte meldinger såsom at alt er "OK" til våre nærmeste pårørende. Disse mottar vår posisjon og at alt er OK på SMS og epost.

NB!

I perioden Torsdag 29 - 30. juli vil kartet kun inneholde tester av Christians lokalisering i Hurdal. Alle meldinger er testmeldinger. Apparatet vil først bli tatt i bruk som reellt verktøy fra og med Lørdag 31. juli.

Hvor er tundracampen?
 Foto: Tom Gustavsen/Romerikes Blad

Vi har tidligere lovet å skrive litt om hvor vi tror Helge Ingstad befant seg det siste året han befant seg i Canada. Vi reiser om på lørdag og vi skal røpe en litt av vårt utgangspunkt. (Foto: Tom Gustavsen/Romerikes Blad

Som kjent oppholdt Helge Ingstad seg langt inne på tundraen det siste året han var pelsjeger i Canada.  Dette siste året valgte han å være helt alene på tundraen og ikke langt fra elven som i etterkant er oppkalt etter ham - nemlig Ingstad Creek.  Det var et imponerende opphold, helt alene i storm og kuldegrader helt nede i - 40 over lengre perioder.  Som vi skal redegjøre for i det følgende er nok stedet ikke helt ved Ingstad Creek, men heller ikke veldig langt unna.

Denne beskrivelsen kommer i tillegg, men er sammenholdt med det billedmateriale vi sitter med. Helge tok flere bilder fra området som er analysert med avansert fotoprogram. Der har vi funnet elementer som ikke har vært kjent tidligere, og som har hjulpet oss med analysen.  Vi benytter anledningen til å takke familien for utlån av upubliserte private fotografier.

 

Fra boken Pelsjegerliv

1.Helge startet turen ved  østenden av store slavesjø og tok fatt på indianerenes gamle ferdselsvei Pikes Portage. 

2. Helge beskriver at han ved denne ruten vant seg østover med bæringer fra vann til vann.  Mest sansynlig var dette vannene  som også Sverre Hovind gikk, Harry Lake, French lake og Kipling lake.

3. Helge møter på skoggrensen et sted i området i pkt 2. Det lir utpå høsten, september og vinteren rykker innpå, men han ser ikke rein og finner det fornuftig å ikke forlate skoggrensen.

4. Helge bestemmer seg for å reise vestover langs skoggrensen for å holde liv i seg og hundene med mat. 

5. På reisen vestover krysser han et langt vann, det er mange vann så det kan ikke festes lit til hvilket vann dette skal være, men her møter han imidlertid på reinen som han observerer i det fjerne så han er antagelig ikke i de ”dype skoger”

6. Han stopper opp og venter på vinter  et sted der vestpå. Han er i nærheten av skogen, og bygger seg et stort cache av grantrær.

7. Når sneen kommer  spenner han hundene for og legger mot øst.

- han har ikke noe bestemt mål, men vi vet han drømmer om Snowdrift river fra tidligere. Det var snowdrift river de prøvde å finne når de laget tømmerkoia. Det forteller også noe om at han ikke er 100% på retningssans ,  himmelretninger mv, for den koia er langt fra Snowdrift river.  Men det er gått år og han er mer kjent i området som sådan

8. Ovenfor har jeg nevnt at han skriver at han er ved skoggrensen, men beskrivelsene tyder kanskje på at han er noe lengere inn i skogen enn han beskriver.  Grunnen til det er at han nå skriver at etter at han spenner hundene for og reiser østover ; ” Efter noen dagers kjøring kom vi inn over tundraen” og da hadde vil rein omkring oss på alle vegne”   Om det skulle ta dager før han kom inn over tundraen så   bør han ha vært veldig langt øst, og kanskje i lengdegrad nesten på linje med tømmerkoia.  Selv tror jeg ikke det, men at det er romanen som spiller oss et puss.  Han hadde som formål å være på tundraen den vinteren og det ville være fomålsløst å trekke så langt ned i skogen.

9. Omsider (hvilket i seg selv kan tyde på at det var et mål jfr pkt 8) ankommer han det smale skogbeltet der Snowdrift  river ligger.   Han beskriver det som ”nordre arm”  Dette er en opplysning som skaper usikkerhet om hvor vi skal søke, og det kan gjøre søkområdet vårt betydelig større om vi skal feste lit til opplysnningen eller ikke. Dette skal jeg komme tilbake til nedenfor men først foreta to mulige  teorier om hva som kan menes med nordre arm.  Dersom det finnes en nordre arm er teori nr xx mest sansynlig.

Teori nr. 1

  Snowdrift river har ingen beskrevet nordre arm, men elven deler seg i to der den store elven Eileen river kommer inn i snowdrift river.  Eileen River kommer fra Tent Lake mf, dette er vann han kjenner til fra sin ferd med indianerene fra Nonacho lake til Lynx lake.  Siden han kjenner til dette vassdraget kan han ha tenkt dette som en ”søndre arm” av Snowdrift River.   Geografisk er Eileen River den største elven som renner inn i Snowdrift. Det er mange andre bekker – herunder Ingstad Creek og Wolf Creek – men disse er for bekker å regne.

Teori nr. 2

Elven deler seg i to ved et vann noen kilometer over det stedet der Ingstad Creek renner ut i Snowdrift  River.  Den nordre armen synes av kartet og vannene den renner fra å være liten, og mest sansynlig en bekk. Dog likevel er den en nordre arm.

 

Problematikk:

Problematikken er klart mest komplisert ved teori nr. 2.   Som jeg skal komme tilbake til nedenfor, tilsier de geografiske forhold at  Helges Tundracamp ligger Vest for denne nordre armen. Og det passer som vi skal se nedenfor ikke med hans videre kjørebeskrivelse  fra Snowdrift River.  Men om vi skal legge teori nr. 2 til grunn så  skal tundracampen ligge et sted mellom nordre arm og Sandy lake.  Det passer for så vidt med enkeltelementer i  Helges beskrivelse, men altså ikke med  øvrig beskrivelse samt  billedmaterialet.  Endelig passer det heller ikke med Helges eget utsagn om at Campen ligger ved Ingstad Creek.   (Det gjør den heller ikke hvilket jeg skal komme tilbake til nedenfor)

Det er vanskelig å overse denne problematikken og man kan velge å søke der.  Men likevel, den samlede massen med opplysninger tyder på at det ligger lenger vest enn opplysningen om nordre arm 2 – teorien skulle tilsi.   Det må gjøres nærmere undersøkelser, men så langt tror jeg vi ikke har nok belegg for å lete så langt øst.

 

Jeg går så tilbake til opplysningene om når han når Snowdrift River

10. Når helge når snowdrift river treffer han på et gammelt sledespor som fører inn i en kvinneleir.  Kvinneleire er hovedleire om vinteren der mennene har sitt utgangspunkt for å jakte mot Thelons kilder (Whitefish lake og Lynx lake)  Det er veldig vanskelig å kunne si noe om hvor denne leiren lå. Men vi vet at det finnes en gammel ovn ved skillet på elven etter teori nr 2.

11. Når helge forlater leiren setter han østover, han nevner ikke på noe tidspunkt at han krysser elven, hvilket i teorien skulle utelukke at han havnet øst for ”nordre arm” . Det er imidlertid umulig å gå rett øst uten å på et tidspunkt krysse elven , eller komme nord for Sandy Lake, hvilket vi av senere  beskrivelse vet han ikke gjorde.

Når Helge setter østover kommer han på et lite dalføre med spredt granvekst.  Det kunne kanskje i tidligere tider være langs bekken Ingstad Creek, men der er det i dag mye gran, og man regner med det var slik også den gang.( Ref Sverre Hovinds oppsummeringer fra sitt besøk)  Men her må vi også ta i betraktning Helge som romanforfatteren.   Vi utlelukker imidlertid den veien da den allerede er gjennomsøkt av bla Sverre Hovind, men som vi senere skal se kan det ha vært veien til et aktuelt område, nemlig strekket mellom vannene ved Ingstad Creeks kilder og Sandy lake.

Helge skriver. 

” På lykke og fromme fortsatte jeg østover og traff til slutt på et lite dalføre med  Snart slapp skogen, og jeg  hadde tundraen omkring meg”  

Etter dagens forhold er han ganske langt nord, men kan ikke ha vært mye lenger nord en på linje med   og ikke langt fra Sandy Lake, ref  beskrivelse i boken om at han reiser østover til Sandy Lake fra hovedleiren.  

Helge skriver:

” Så var det at jeg støtte på oasen i den hvite ørken, en dalgrop med en elv og et lite vann. Her hadde omkring hundre store rettvokste grantrær finnet sitt tilhold i ly av høye bakkeskråninger som gav vern mpt alle vinder.  Men ovenom gikk det nakne vidder i alle retninger. Kom en kjørende over tundraen, kunne en ikke ane dalgropen før like innpå. ”

Her ligger det mye informasjon, men jeg vil minne om at det er romanforfatteren som skriver:

1.       Det ligger i en grop. Etter ordlyden ikke en dal.  Om det er grop eller dal kan mye tyde på at den har et preg av en grop.  Senere i boken skriver han ”ned gjennom dalen” .  Etter sammenholdt informasjon bør vi se etter en dal som kan gi assosiasjoner til en ”grop”

2.       Et lite vann.  Vi vet med sikkerhet at vannstanden er lavere i området.  Tundra Tom, som har drevet  turisme i området i 40 år bekrefter det samme og det må derfor legges til grunn at vannet kan være minimalt i dag.

3.       Hundre rettvokste grantrær:  Antallet kan være gått både opp og ned i dag.  De som er intresant å merke seg er at de er rettvokste. Det vil si at det er temmelig lunt i området.

4.       Høye bakkeskråninger:  Det er ikke mange større høydeforskjeller på tundraen, med unntak av strekket mellom Ingstad Creeks kilder og Sandy Lake.

5.       Nakne vidder i alle retninger: Det er typisk forfatterspråk. Han er likevel rett ved åpne vidder da det var målet hans for vinteren.

6.       Kunne ikke ane dalgropen før like innpå:  Forfatteren igjen.  Dersom dette stemmer,  er det ikke store plassen og gjør det enda vanskeligere å finne.  Men etter bildene å dømme er det ikke så lite.

 

Beskrivelse av leiren og dalgropen

1.       Teltet er plassert midt i dalgropen like ved vannet

2.       Elven løper gjennom vannet. Hvis dette er en elv og ikke en bekk så er vi ved Snowdrift river. Det er imidlertid tvilsomt

3.       Teltet står mellom grantrærne for å få ly

4.       Svarte øksemerker i området tydet på at indianerene også hadde vært der tidligere

5.       Helge greide seg bra ved å hente ved lenger syd – et dagsverk å hente ved.

6.       Flate nede ved elven tilhørte Helge, men ikke lengere enn til storgranen.  Det betyr at teltet er nær elven

 

7.       Bak ”den”  - antar at det er storgranen – begynner vidjekjærret.

8.       Sledesporet går tvers over vannet

9.       Vannet har en lun vik ”bent” overfor teltet

10.   I bakkehellet har Helge intet å gjøre så lenge det var vei over vannet, men Helge tok seg likevel lov til et spor nordefter: det betyr at det går et sledespor nordefter, dvs opp bakkehellet. Kan  tyde på øst – vest dal

11.   Han skriver noe kryptisk at det ved dette bakkehellet var hele tre bakkehell med smågran.  OBS, i sammenhengen kan det ikke leses som han mener at dalen/gropen har tre bakkehell.  Punkt 10 og 11 må ses i sammenheng med hans beskrivelse av harefamilien i det nordre bakkehellet. (tror jeg)

12.   Min dal bød på et naturlig gjennomfartssted, og bent overfor teltet på den andre siden av elven hadde da ulven sin rute.  Dette forteller Helge i forbindelse med storulven sine trekke etter reinen med reintrekket  østover i desember og vestover i mars/april. Da befinner vi oss vel også i en reintrekkrute.

13.   Fra tundracamp tar det en dag og hente ved sørover  - antagelig mot Snowdrift River.

Jaktreiser i området.

1.       Helge reiste på todagers jaktreiser østover.  Overnattet da i et tomannstelt han tok med seg.

2.       I begynnelsen av mars reiser han sammen med Francoise  østover fra leiren og følger det trange sundet ved  Sandy Lake og over til Zucker Lake.  (sistnevnte ligger omtrent rett øst for Sandy Lake som igjen ligger rett øst for kildene til Ingstad Creek.   Alle søkk på dette strekket bør granskes på kart.

3.       Jervvannet (Helges navn på ukjent vann)  ligger en halv time fra leiren hans.  Vannet beskrives som et vann med underlige krokete  bukter.  På veien dit kjører han mellom kjegeformede sandhauger, og det er små dalfurer med kjempemessig skiferstein som står som obelisker. Han må sno seg mellom disse.

 

Hjemreise

1.       Ned gjennom dalen.

2.       Over talløse vann og vide sletter.

3.       Ingen spesielle landemerker men går mot sydvest, hevder å  holde kursen med solen. Han kan umulig holde sydvest, da må han befinne seg  i hvert fall oppe ved Arillery lake.  Dette kan rette spm om riktigheten av tidligere påstand om ”østover mot sandy lake”

4.       Han kommer til inianerenes hvite fjell som rager 200 meter over tundraen (så høyt er umulig)

5.       Snart etter kommer han til skogen og videre ned til østenden av Slavesjøen.

 

Pakcanoes på plass i Yellowknife!
Båtene våre er på plass i Yellowknife. De er kontrollert av den meget hjelpsomme Renee i Arctic Sunwest.  Igjen vil vi anbefale dette selskapet. Da begynner alle brikker å falle på plass. Nå gjenstår forsendelsen av mat som forsvaret og KNM Helge Ingstad ordner for oss ferdig levert også hos Arctic Sunwest.

Kun kort tid igjen!
Nå er det snart bare to uker igjen til avreise.  våre tanker går til de to gruppene som allerede har reist til hhv Sandy Lake og Sled Lake, som begge skal padle ned Snowdrift River.  Man skal ikke se bort fra at det blir en norsk fest i ødemarken.  Vi reiser som de fleste kjenner til på et senere tidspunkt og regner dermed med at vi ikke møter noen på vår ferd.

Ekstremt lite vann.
Vi mottok for en tid tilbake melding om at det er svært lite vann i området. Det innebærer at elven kan være veldig grunne i strykene og at det medfører noe mer bæring eller lining.  På den annen side kan det innebære at flere stryk kan padles.  

Stor skogbrannfare
Langs Snowdrift er det skogbranner omtrent hvert år.  Den ekstremt tørre sommeren i år vil antagelig gjøre skogbrannfaren enda større. Det kan by på utfordringer undervegs, men vi har ikke annet valg enn å ta det som det kommer.  Vi har avsatt noen "hviledager" på grunn av slike eventuelle hindringer i planen.

Ferietid!
Deltagerene lader opp før avreise med forskjellige aktiviteter.  En gjør som Helge Ingstad og befinner seg på Rivieraen, en i Kroatsia, en i London, en på hustaket og en trener i Dottputt.  

Tre uker igjen
Det er kun tre uker igjen til avreise. Alle er spente på turen, både hva gjelder opplevelsen og om alt forhåndsbestilt er ankommet Yellowknife...?

Tundracampen til Helge Ingstad
Vi har tidligere lovet å komme med noen opplysninger rundt vår teori om hvor Helge Ingstad oppholdt seg sin siste vinter i Canada.  Vi kommer til å holde det løftet og ila siste uken før avreise vil vi utgi en del opplysninger om vår teori og bakgrunnen for den.

Vel gjennomført testtur!
Forrige helg ble testturen gjennomført på Velmunden.  Alle møtte opp ved Solvik kanoutleie og det begynte og regne. Vi beholdt likevel humøret og padlet en times tid til Dottputt.  Telt og tarps ble slått opp og leirbålet var ikke noe problem til tross for regnet.   Alt utstyr fungerte så langt, men når ett av lagenes nye primus skulle fyres opp kunne vi konkludere med at testturen hadde noe for seg.  For den nye og flotte multifuelbrenneren viste seg ikke å fungere.

Viktig med gode sko!
Lørdag morgen startet med Real Turmat. Deretter satte Bjørn,  Paul og LilleHarald seg i kanoen for å søke fiskelykken. Fiskelykke fikk de, men Bjørn fikk seg en overraskelse.  De 10 år gamle fantastiske jaktstøvlene hans ville ikke mer og sålen på helen sa takk for seg.   Det var bra de røk nå og ikke i Canada.  Støvlen ble nesten like fin med masse sølvtape!

Padling på Velmunden
Lørdagen benyttet vi til å padle rundt på Velmunden, trening i frakt av kano og utstyr over land, samt test av hvilken gjennomsnittsfart vi holder på en padletur.  Alt sammen var nyttig ifm planleggingen av hvor lange dagsetapper vi kommer til å få nedover Snowdrift river, og dermed hvor Arctic Sunwest må plukke oss opp.   Det regner vi dermed vil være på Siltaza Lake.

Oppsummert
Dette var en svært nyttig tur, både som gruppe og for test av at utstyr og matmengde passer gruppen.  Nå ser vi frem til at det blir alvor!

Se bildene fra turen på billedsiden.

Les Romerikes Blad til helgen!
Så vidt vi forstår kommer Romerikets Blad til å skrive om turen vår førstkommende helg.  Det skal bli interessant å se hvorledes de belyser vår ekspedisjon. 
http://www.rb.no/

Klart for testtur.
Det er snart en måned igjen til avgang til Canada.  Gjennom forberedelsene har gruppen blitt godt kjent, men vi har ikke alle foretatt en test på hvordan vi fungerer sammen når det virkelig gjelder. 

Om en uke reiser vi derfor på en testtur til Velmunden.  Der skal vi ta med oss alt utstyret vi skal bruke, herunder samme matrasjoner som vi har beregnet.  Det skal padles, leir skal settes opp og ned, telt, tarps, bål osv.  Vi vil sikkert oppdage ting vi ikke har tenkt på eller utstyr som ikke viser seg å holde mål.   Det er stygt å si det, men det ville være bra også å få litt ruskevær.

Etter turen vil det komme utfyllende rapport, samt bilder. Vi gleder oss nå til å teste ut alt, se at det fungerer og eventuelt gjøre endringer å suppleringer.

Deretter vil webmaster ta sommerferie.  Turen går til Frankrike og rivieraen.   For den som har lest Pelsjegerliv vil valget av Frankrike ikke virke tilfeldig.  Det er det, men likevel er det ikke galt å gjøre akkurat som Helge Ingstad gjorde...nettopp å slappe av på rivieraen før avreise til Canada!

Når reiser vi til Canada?
Mange spør oss om det om dagen. Det er ikke rart for det har vi faktisk ikke skrevet noen sted på denne siden. 
Avreise til Canada går fra Gardermoen lørdag 31. juli, altfor tidlig om morgenen! Møt opp og ønsk oss god tur.

Pakboats
kanoene våre ligger nå klare hos Alv Elvestad i USA.  De vil om få dager sendes til Yellowknife.  Alv og hans folk har gått over kanoene og sikret at alt er som det skal. Dvs: kano, bæreåk, spruttrekk, årer, repsett, kneputer. Alv og hans folk har vært  særdeles behjelpelige og serviceorientert, og kan anbefales på det varmeste.

Hvor er Helge Ingstads Tundracamp?
Vi har den siste tiden fått inn mange teorier og forslag til hvor Helge Ingstads Tundracamp egentlig lå.  Slike forslag mottas med takk og vurderes.  Som en følge av dette ber vi dere alle fortsette med å komme med kreative forslag.  forslagene kan enten skrives i gjesteboken, eller de kan sendes til oss, så skal vi publisere forslaget.
Hvis noen kommer med et forslag som vider seg å være rett vil det tilkomme heder og ære!
Lykke til!

KNM Helge Ingstad er på laget!
KNM Helge Ingstad har besluttet å sponse "The Ingstad Creek Expedition 2010". Som kjent er en av målsettingene for turen å finne Helge Ingstads Tundracamp, og på denne bakgrunn har båten og forsvaret funnet det riktig å sponse letingen etter stedet Helge Ingstad oppholdt seg i sitt site år i Canadas villmark.

KNM «Helge Ingstad»er en norskfregatt av Fridtjof Nansen-klassen. Fregatten F-313 KNM «Helge Ingstad» ble overlevert 29. september2009 fra verftsgruppen Navantia i Spania til Sjøforsvaret ved Forsvarets Logistikkorganisasjon(FLO). Fartøyet er nummer fire i serien av fem som skal leveres til sjøforsvaret

Arctic Sunwest ordner alt!
Vår uro rundt fortolling av kanoer sendt direkte fra USA forsvant som dugg for solen.  De hyggelige menneskene i Arctic Sunwest sa seg med en gang villige til å legge ut tollkostnader for oss, og dermed er vi sikret at kanoene ligger klare hos dem ved ankomst til Yellowknife.  Vi får også lov å komme søndag morgen og kontrollere kanoene.  Maken til service finner man sjelden i norge.  Da skulle alt om kanoene være på plass!

Pakboats på veg!
Alv elvestad melder at kanoene våre er på veg over havet fra produksjonslandet.  Deretter vil de bli videresendt til Yellowknife.  Kanoene er fullt utrustet med spraytrekk, 12 årer, kneputer, repsett og seter. Vi gleder oss til å ta dem i åsyn.

Vi er selvfølgelig litt usikre på hvor lurt det er å sende dem direkte til Yellowknife. For det første har vi ingen sikkerhet for at de er komplette. Vi har imidlertid 2 dager på oss i Yellowknife, og håper på at det skal være tilstrekkelig for det tilfelle noe skulle mangle.  Alv melder imidlertid at de er sjekket og funnet komplette!  Kjempeservice fra ham!

Den neste usikkerheten ligger i toll og avgifter.  Selv om det er frihandelsavtale så gjelder ikke dette for varer som er produsert utenfor USA, hvilket Pakboats er.  Dernest kommer det under enhver omstendighet merverdiavgift på 7 %.   Vi jobber nå med å få Arctic Sunwest- som mottager av kanoene - til å legge dette beløpet ut for oss slik at vi ikke får problemer med dette når vi kommer til Yellowknife. Vi regner med å finne en løsning på dette.

Handlegildet!
Alle gutta var i går i Villmarksbutikken på Jessheim. Der fikk vi god veiledning og gunstige priser. 

Kvelden skulle utvikle seg til å bli et handlegilde av de helt store.  Foruten utstyr til turen, som pumpehagler, tarps, telt, soveposer, fiskeutstyr, vanntette sekker, myggdresser osv osv, ble det også innkjøpt utstyr til annet bruk enn "The Ingstad Creek Expedition".  Ett eksempel på det er at det også forsvant 3 våpenskap ut av butikken, samt flere ryggsekker til hustruer og barn. 

Med denne handelen føler vi alle at turen nå nærmer seg, og vi er alle inspirerte og topp motiverte til å padle legendariske Snowdrift River, samt å finne Helge Ingstads Tundra Camp et sted ikke veldig langt fra Ingstad Creek!

Det store innkjøpet!!
Planleggingen går etter planen.  Tiden er inne for å gjøre de store innkjøpene av fellesutstyr og personlig utstyr.  Torsdag 6. mai går derfor turen til Villmarksbutikken på Jessheim.  Denne butikken har utviklet seg til å  å bli en av de store på villmarksutstyr og fiskeutstyr, og er dermed vårt selvfølgelige valg av butikk.   Alle gleder seg til denne dagen, her skal det kjøpes pumpehagler, fiskeutstyr, tarps, telt, sekker, vantette sekker osv, osv.  En stor dag for oss alle! Vi kommer tilbake med rapport over hva som er handlet inn!

Påsken er her!
Vi ønsker alle en glimrende påske med ski, sol, termos og bål.  Etter påske vil forberedelsene øke på, og du vil finne jevnlige oppdateringer.  I mellomtiden, nyt ferien og lad batteriene.

Pakcanoe i forbedret utgave!
Alv Elvestad og Pakboat har forbedret bunnduken på årets kanoer.  I tillegg til duken utvikler de i år en ny og  forbedret padleåre som skal bli spennende å prøve ut. Våre kanoer bygges i disse dager, og vil leveres direkte til Arctic Sunwest i Yellowknife. Dette sparer oss for store ekstraomkostninger ved å ta dem inn til Norge.

Maptown
Finner det korrekt å skryte av kartleverandøren Maptown på denne siden.  Vi gjorde en bestilling på en mengde kart på på mandag. Onsdag morgen var kartene på plass - helt fra Calgary til Oslo.

Vi har da komplett kartserie for hele reisen. Vi har valgt og også ha kart i størrelsen 1:50000. Det er både fordi det er formålstjenelig når vi skal finne Helge Ingstads "Tundra - Camp", men også fordi vi er særdeles ivrige kartlesere!


I fjor påske ble det lagt mye arbeide i å studere kart  for å finne frem til det vi finner som det mest sansynlige stedet Helge Ingstad hadde sin "Tundra camp"  Hvor mange timer som er lagt ned i kartstudier er nå helt umulig å si. Hvis man legger til studier av andre kilder for å underbygge vår hypotese kan man mer enn doble antallet timer. 

Kommende påske skal Christian overta stafettpinnen for studie av kart samt andre kilder. 

Utstyrstesttur!
Ekspedisjonsdeltagerene skal på utstyrstesttur 25,26,27 juni. Turen går til Velmunden , som er et vann som ligger i området Fjorda mellom Randsfjorden og Sperillen i Gran kommune i Oppland. Området er populært for kanopadling, og har flere muligheter for kanoutleie. Navnet Velmunden blir ofte også brukt ...for hele området.Området består flere små og større vann som henger mer eller mindre sammen. Velmunden henger sammen med Vestlandsfjorden mot vest. Området er spennende å padle i, med flere trange viker og sund. Vannene har gode fiskemuligheter, og det grunne vannet får forholdsvis tidlig bra badetemperaturer. På holmene og nesene i området er det fine teltplasser og det er satt opp noen toaletter.Navnet er vanskelig forklart innenfor germansk, kan være avledet av et bortkommet elvenavn Velma lånt fra sørsamisk Vealma "stille, dypt stykke elv" eller "stilla".

Hei alle sammen.
Planleggingen går sin gang. Flybiletter er bestilt til 31 juli, og vi bor først et par netter på Hotel Explorer. Flyet ut til Snowdrift river gå tirsdag 3 august. Vi valgte Arctic Sunwest fremfor Tindi, både fordi det er billigere og fordi de har fått meget gode referanser av andre nordmenn. Vi har ...
også fått anledning til å forhåndssende utstyr til flybasen. Endelig har vi også klart å få tak i en lokal person som kontaktperson for en del praktiske spørsmål. I tillegg til at Pakboat har gitt oss svært gunstige rabatter, har vi fått Villmarksbutikken på Jessheim med på laget i form av svært gunstige priser på turutstyr. Ved siden personlig utstyr gjenstår nå en del fellesutstyr som hagler, tarps, satelittelefon, pepperspray, samt at vi mangler noen kart. De bestiller vi på maptown. Når det gjelder satelittelefon er vi i ferd med å bestille dette. Så langt ser det ut som om vi kan få gunstige pakker på
www.OutfitterSatellite.com.
Når det gjelder arbeidet med å finne Helge Ingstads "Tundra - camp" som beskrevet i Pelsjegerliv vil vi ikke avsløre noe mer om hva vi vet før rett forut for avreise. Dette fordi det har vært flere i kontakt med oss for å fiske informasjon om dette. Vi ønsker selvfølgelig ikke at noen skal komme oss i forkjøpet. Vi må imidlertid presisere at tundraen er stor og det kan bli vanskeig. Vi mener imidlertid at vi har gode indikasjoner på hvor vi bør lete.

Stor trafikk i Snowdrift River i sommer.
De siste dagene har vi vært i kontakt med flere som skal i Snowdrift området.  To norske ekspedisjoner ekspedisjoner starter ved hhv Sandy Lake og Sled Lake.  Den første ekspedisjonen tenker seg også innom Elgsjøen, da får de mye bush hvis de skal veien inn ved Robert Lake.  Den andre ekspedisjonen kommer inn på Snowdrift River fra Eileen River og skal helt ned til Lutselk'e.  Begge turer er flotte turer, og kanskje de møtes ute i villmarken.  Husk å ha med norsk flagg!!

Planleggingen er i gang!
Ekspedisjonsdeltagerene har konsolidert seg og har hatt sitt første ordentlige planleggingsmøte. Vi har nå laget en liste over hva alle har av utstyr for å se på behovet for supplering. Når vi har en fullstendig liste over behovet for supplement går vi til felles innkjøp for å få rabatter. Vi har også innhentet pris...er og valgt flyselskap som skal frakte oss opp til Sandy Lake. Valget ble Arctic Sunwest fremfor Tindy. Det var enorm prisforskjell. Selskapet er seriøst og bra da jeg har fått dem anbefalt fra tidligere norske brukere. Ellers har vi innhentet priser på leie av satelittelefon. Det koster Vi er også i ferd med å bestille biletter fra norge til Yellowknife. Avreisedato er satt til lørdag 31 juli. vårt neste møte er i februar,ca 3000 inkludert to kontantkort a 70 minutter. vi har en del aksjoner på hver av deltagerene til da.
Utstyrslisten vil bli lagt ut når den er utformet.

Kontakt med Ethen Eldelie
Alle som har lest Pelsjegerliv kjenner til at Helge Ingstad var mye i kontakt med de lokale indianerene og da spesielt Denesuline (Chipeweyan) kjent som Ethen Eldelie.  Som en del av turen har vi undersøkt litt om det finnes etterkommere etter noen av disse i dag. I den  forbindelse har vi kommet i kontakt med en av samme folket som jobber i

Athabasca Land Use office of Prince Albert Grand Council in Prince Albert, Sask.  Hun har anskaffet boken Pelsjegerliv og vil søke å finne frem til etterkommere etter indianerene som hadde sitt vinterkvarter på Nonacho lake.